Virus og Galskap

Advarsel! Virus herjer for tiden i Løpegruppa vår.

lopegruppe-illustrasjon-850x360

Vi observerer symptomer som
– unormal god stemning på trening
– tvangstanker (ala «dette er gøy!»)
– refleksvesten tørker ikke mellom øktene
– veldig hyppig klesvask
– det lukter fis av svette løpesko
– unormalt mange par sko
– ulyd i heimen, om nevnte sko er organisert på feil områder
– tung pust og stive muskler, som gjerne tiltar utover øktene
– svimmelhet etter drag nr 5
Ofte ser vi at løperne tar seg til knærne etter siste draget, og blir stående der en stund. I ytterst sjeldne tilfeller kan også små brekninger forekomme. Av uviss årsak blir denne atferden avløst av smil, galgenhumor og godt humør
– sterke humørsvingninger om man ikke får trent
– rennende øyne, av samme grunn
– rar gange om morgenen, spesielt på onsdager og fredager
– mobilen går tom for strøm, ofte mens man leser nyheter i «KIL_Løpegruppa» på Facebook
– Google fylles med søkeord som «trene med feber», «achilles betennelse», «vondt utside kne», «maraton terminliste» o.l.
– stadig flere grønne prikker i Strava
– uforklarlig vektnedgang
– uforklarlig god form
– godt vennskap
Vi advarer om høy smittefare, og det fins egentlig ingen effektiv kur.
Tidligere har sykdommen vært forbeholdt gamle travere. Vi ser nå en farligere variant som også rammer bredere, til og med «folk flest».
Heldigvis har viruset lang inkubasjonstid, så det er relativt trygt å møte opp en gang hver 3. måned. Det tar minst 2-3 uker før du får milde symptomer, og sykdommen slår ikke ut i full blomst før etter 5-7 uker med regelmessig eksponering blant andre smittebærere. Uten behandling blir sykdommen kronisk.

Vi foreslår følgende Strakstiltak for å lindre symptomene:
– sett mobilen på lading
– invester i nødlader
– innfør en 25. time i døgnet
– kjøp enda fler par løpesko
– invester i større skohylle
– utøv forsiktighet ved plassering av sure sko, f.eks. på varmekablene på badet. Tryggest er «sist i seng – først opp»-prinsippet
– kjøp mer løpeklær, slik at du alltid har tørre klær tilgjengelig
– aksepter, først som sist, at Ingrid ER god i bakker
– ikke følg Eirik på siste draget
– spis mer potetgull
– karamellsaus med saltsmak smaker godt på vaniljeis
– hamstre halvpris marsipan etter jul og påske
– nyt din gode form, sammen med gode venner

Som langsiktige tiltak kan nevnes:
– bygg på huset for å få plass til mer utstyr, gjerne med egne varmekabler

En alternativ behandlingsmåte, som ofte har vist å være ganske effektiv i andre miljø, er å prøve å løpe 17 mil på ei uke. Vanligvis gir dette reaksjoner som
– søkeord i Google som «hofte protese», «tretthetsbrudd vrist» og «løpekne»
– sterke humørsvingninger når man ikke får trent
– rennende øyne, av samme grunn
… men etter noen uker med abstinenser glir viruset ut av kroppen.
Imidlertid gjøres dette kun på eget ansvar. Hos noen få forsøksdyr har vi sett at behandlingsformen kan ha motsatt virkning, med symptomer på ekstremt sunt kosthold, redusert stillingsprosent, toppidrett og galskap, og metoden vil derfor neppe bli en sosialt akseptert behandlingsform i gruppa.
Vi erfarer også en stor tilbakefallsprosent blant disse, selv ved minimal eksponering blant andre smittebærere.

Viruset kan potensielt ramme alle aldersgrupper, men vi har sett at eldre ungdommer i alderen 35-45 år er spesielt utsatt. Disse kan imidlertid jobbe forebyggende, og vi ser at tiltak som
– førerkort klasse A
– 40timers innføringskurs AmCar
– flere «dårlige venner»
– ny xbox
– vurder røyk
har vist god effekt.

 

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Julebord med løpegruppa

Hvordan vil et julebord med løpegruppa ta seg ut? Det kan være greit at vi tenker gjennom dette nøye på forhånd, sånn at vi får håndtert våre utfordringer på riktig måte.

Det er klart at vi må ha varslet restauranten i god tid i forveien om at vi kommer. Ei hel løpegruppe forbrenner jo mat på nivå med Holla smelteverk. Viktig at restauranten får anledning til å bestille opp nok.

På julebord så stiller vi i vår fineste dress. Aller helst i merket Craft.

For at praten ikke skal bli for enspora så innfører vi en time fri for løpesnakk etter middag. Brudd på regelverket vil medføre strafferunde rundt Falksenteret.

Dette er det ingen i gruppa som klarer å overholde, så denne timen vil således bli ei fellestrening, med intervaller rundt falksenteret, og pauser = 1 min prat ved inngangen (som er ca tilstrekkelig tid for at vi blir tvunget ut på ny runde).

Vi vet jo hva magen sier om løping etter middag. Her kan vi legge inn 20×2 tåhev i dokøa hver gang vi er inne.

Som selskapsaktivitet kan vi ha drikketrening. Vi trener på å drikke i fart. Da setter vi opp drikkestasjon med mange glass med valgfritt innhold og smak. Vi lager en runde rundt lokalet som vi beveger oss rundt. Hver runde plukker vi opp et glass, og drikker det så fort som mulig (ala shot). Glasset pælmer vi i gulvet slik vi pleier.
Formålet er selvfølgelig å øve på
1. å innta drikken uten at den havner «all over the face»
2. at vi svelger drikken i riktig hull (dvs ikke i lufterøret)
3. å teste ut ulike typer drikke. En typisk variant kan være:

wpid-dsc_0648.jpg
Samtidig er det viktig mål at magen trenes opp på å holde på næringen, slik at vi slipper unødvendige pauser.

Vi klarer ikke sitte i ro, så vi går sammen to og to, sånn at vi kan være sosiale, når vi kjører vår basistrening. Typiske aktiviteter: klaske på hverandres hender (stående i pushup-stilling), tråkke hverandre på tærne og trillebår (som fint kan kombineres med bar-tur).

Vi kan ikke ha julebord uten at vi samles for en felles tur på dansegulvet. Her ser vi at det passer veldig godt å øve på frekvens i steget, samt det å få dreisen på å sette foten under kroppens tyngdepunkt i nedtråkket, så vi kjører høye kneløft, skips og rumpespark i takt med musikken. Da får vi også øvd litt på rytme. Husk riktig armbruk, holdning og hofta fram når vi utfører øvelsen. Om vi kjører denne runden litt sent på kvelden (helst etter drikketreninga) så vil dette gi solid koordinasjons- og balansetrening.

Av hensyn til egen sikkerhet innfører vi forbud mot å gå på tå etter kl 23. Fort gjort å gå på en smell, og velte utover et bord på vei til baren. I stedet fortsetter vi med tåhev i dokøa, for å styrke våre legger.

Vi må innføre restriksjoner på hvor vi tøyer vår hamstring. Må gjøres i trappa, eller utendørs, og ikke på nabobordet eller i baren.

Vi løpere eier jo ikke utholdenhet, så vi bestiller taxi kl 0030. Ingen blir imidlertid med taxien, men går raskt hjem, hver til sitt. Og tar en dusj. Og høydepunktene legger vi på Strava.

 

Publisert i Diverse | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Medaljenes bakside

Det skrives mye om løpeteknikk, ernæring og helse. Mål og prestasjoner. Bilder av spreke, blide løpere i ulike fasonger. Sprettrumper. Men er alt med løping bare vakkert? Er hver løpetur en solskinnshistorie? Bli med backstage. Les om det som ikke fortelles. Medaljenes bakside.

Vi løpere er rimelig sære når det gjelder bekledning. Her må ferskisene ofte svelge noen kameler, før de blir fullverdige løpere. For det første ER det kult med tights. De fleste, spesielt menn, drar gjerne paralleller mot middelalderens «menn i stilongs» når de ser løpetights. DET skal vi IKKE ha på oss. Her kommer kamel nr 1 inn i bildet. Det er tights som duger. Og så har vi singleten. DEN er for proffene. Men har du prøvd å løpe i singlet? Når du gjør det så skjønner du hvorfor disse brukes. Det er som å løpe i barisen. Faktisk veldig behagelig. Dermed svelges kamel nr 2 ganske lett. Sist men ikke minst så har vi løpeshorts. Med splitt på sidene. Ikke rart damene dåner, for DEN er utrolig sexy. Eller ikke. Man skal riktignok være rimelig hjernevasket før du synes dette er greit. Men prøv. Føles som å løpe uten. Kamel 3 slukes rått. Shorts, singlet, da løpes det fort. Og tights i ulike varianter til treningsbruk. Da kan vi kalle oss løpere, så får det gå at omgivelsene ler av oss.

Vi har ikke vært på løpetur før vi har dokumentert det på nett. Men hvor kan vi gjøre det? Facebook er jo et flott verktøy, da når vi ut til mange. Men publiserer vi ofte, kanskje flere turer daglig, så blir man fort venneløs. Heldigvis har vi egne områder. Selv oppdaterer jeg faktisk 2: Strava og Jogg. Dette er sosiale nettverk for løpere. Her kan vi legge ut økter og skryte av hverandre, uten at vi trenger å fortelle det til Facebook. Vi får opp veldig detaljert statistikk fra hver eneste økt; hvor vi har vært, hvor fort vi løp og hvordan vi hadde det underveis (dvs hvor fort slo hjertet). Store tall, rødmerking og mange «likes» når vi beveger oss langt utover komfortsona. Fantastisk. Før NM terrengløp glemte jeg nesten å slå på klokka, og stresset mens gps’en lette febrilsk etter satellitter, og de i rundt meg humret og sa «hehe ja det er nesten som å ikke delta det!».

Du vet du kommer hjem til en løper, når du må vasse deg inn blant vedkommendes 17 par sko. Og noen hint får du allerede på vei til døra, når du ser 1-3 par gjørmete terrengløpesko til tørk ute. Disse bør man forøvrig ikke borti, da de kan sammenlignes med miljøavfall. Og en løper vet mer om kilometerstand på løpeskoa, enn sin egen bil. Det logges selvfølgelig hvor hvert par har vært til enhver tid.

Egentlig er det ganske lett å identifisere en hardbarka løper. Det er kontoristen som blar fram 7 brødskiver i matpakka. Gjør lett tøying av hamstring og hoftebøyere i sikkerhetskontrollen på flyplassen. Kjører tåhev i trappa opp til lunchen. Går på tå for å styrke leggene. Ankommer butikken løpende. Halter gjerne etter å ha sittet for lenge. Surfer Strava på bussen (istedet for Facebook). Kjører på med ymse teknikkøvelser når vedkommende tror ingen ser på.

De fleste skjønner at man legger ikke ut på løpeturer like etter middag. Og gjerne må det ta en stund også. Kanskje mest fordi det er ubehagelig. Kanskje litt for hold sin del. Men vet du hva løpemage er? Det er ting som ofte skjer når varigheten på turen blir lang. Gjerne mer enn ei mil. Etter å ha drevet ei stund med løping så finner man ut at ingenting setter mer fart på magen enn akkurat løping. Glem svisker, lakserolje, parafin o.l., ut og løp, ta med dopapir eller planlegg ruta ut i fra bensinstasjonbesøk. Da forsvinner den fiberfrie julemiddagen, lett som bare det. Og bekymrede grunneiere kan sjekke Strava etter mistenkelig aktivitet i skauen. Når vi derimot løper maraton så prøver vi gjerne å holde gjenværende fast føde inni magen. Da er diaremedisin tingen. For eksempel Immodium. 2 tabletter før start, så kan vi håpe vi slipper en ekstra omvei i parken underveis.

Promper sidemann/dama? Da nikker vi anerkjennende, og svarer etter samme mynt, gjerne ilagt egne preferanser, innhold og ordlyd.

Har du noensinne glemt å plastre brystvortene før lange løpeturer? Det gjør du aldri igjen. En ting er at blødende brystvorter er ganske vonde å løpe med. Men gled deg til dusjen etterpå. Taping av brystvorter er den naturligste ting i verden. Sånt gjør vi helt åpenlyst. Til ungenes store undring. For ikke å snakke om besøkende.

Løping er den nye bygdafesten. Da er det fritt fram å tisse der vi vil. Vi tar oss til rette, og skvetten havner dit det passer seg best, for oss. Mulig det er urinstinktet som våkner i oss, at vi skal finne veien hjem?

Folk flest tenker gnagsår som blemmer og skrubbsår på føttene. Men når kilometrene passerer 20 så kan sårene dukke opp hvorsomhelst. Gjerne der man minst tenker det. Og det vet vi løpere. Derfor er vaselin like naturlig å skrive i huskelista som løpesko, løpeshorts, singlet og lader til gpsklokka. Det ser sikkert litt teit ut der vi står og smører inn utsatte singletkanter før løpet. Men ingenting er vel mer vakkert enn når vi gnir inn lysken med vaselin, iført vår løpeshorts med splitt?
Etter Oslo maraton for noen år siden ble mange intervjuet. Et standardspørsmål var «Hvor har du mest vondt??». Jeg gikk nesten og håpte jeg ble spurt. Da skulle jeg ha svart meget ærlig om mine gnagsår i lysken. Gjerne med peking og demonstrasjon. Kanskje vise fram mine sår.

Løping er frihet. Vi blåser i etablerte normer for hva som er normalt og vakkert, gjerne ut nesen så snørra fyker. Det driter vi i. Bokstavlig talt, med tightsen tredd nedover knærne. Og vi snakker om det, og ler mye av hvor rare vi er. Høydepunktene deler vi på Strava. Herlig.

Skopyramide

Må du rydde vei for å komme inn? Da har du kommet hjem til en LØPER!

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Maratonforberedeler ala 2016

Nå som jeg er ferdig med høstens trening, er det på tide å SNAKKE litt om trening igjen!

Jeg satset ganske hardt mot maraton i høst, og synes jeg lyktes veldig bra med det som har blitt gjort. Kroppen har respondert slik jeg har håpet. Deler litt tanker om treninga mi her.

Trener man mye så vil man ha framgang uansett, opp til et visst nivå. Men framgangen min har helt klart vært langt bedre i år enn tilsvarende periode i fjor.

Jeg tok utgangspunkt i det jeg syntes var bra i fjorårets maratonoppladning, men tilpasset litt for å prøve ut nye tanker.

Jeg bygget meg gradvis opp til treningsuker på ca 140 km per uke. Det er klart det tar lang tid å venne kroppen til å løpe så mye. For min del hadde jeg et godt utgangspunkt å bygge videre på etter en vårsesong med mye veldig høy intensitet.

Høstens maratonoppladning foregikk i 3 måneder, fra siste uka i juli til 23.oktober. Delte perioden i 2; før og etter halvmaraton. Første del handlet mest om mengdetilvenning samt oppladning til halvmaraton. Etter dette var det fulle uker med 130-160km.

Alle kan nok ikke hoppe rett inn i mitt opplegg. Og det er heller ikke hensikten med denne artikkelen. Kanskje kan noen hente inspirasjon og tanker som man kan tilpasse til sine målsetninger og eget nivå.

Mitt mål var å løpe under 2.40 på maraton, og tiltenkt maratonfart lå på ca 3.45 min/km.

Relativt flate traseer

For å takle store treningsmengder bør roligturtraseene være relativt flate. Kuperte løyper belaster knær/hofter unødvendig, og reduserer restitusjonseffekten roligøktene skal ha. Bakker er vel og bra men de bør legges inn som egne økter ala bakkeintervaller.

Løp på grus

Ingen tvil om at grus belaster mindre enn asfalt. Imidlertid er det ikke lett å finne gode grustraseer, i hvert fall ikke her på Kyrksæterøra. Men da er veiskuldra god å finne. Jeg løper alltid uti veiskuldra der det går an. Da blir det gjerne en god variasjon mellom grus og asfalt underveis.

Bytt mellom flere par sko

Jeg er veldig bevisst på å bytte mellom ulike typer sko, ut i fra mål og mening på øktene. Viktig for å forebygge skader, men også i forhold til å ha riktig følelse på økta.

Løpeteknikk

Mye kan sies om det med løpeteknikk. Jeg selv har også sagt ganske mye tidligere, for eksempel: https://sodalo.wordpress.com/2013/01/14/loping-del-11-lopeteknikk/
Mens jeg i fjor hadde tilnærmet overdrevent fokus på stegfrekvens, så har jeg i år fokusert mer på steglengde, dvs mer effekt av hvert steg. Derfor har jeg tatt inn kortintervaller og bakkeintervaller i programmet. Har gjort litt teknikkøvelser utenom. Fokus på løpesteg også på roligturer.

Tenke løpeteknikk også på rolige turer

Roligturene har blitt gjennomført med tanke på at det skulle være best mulig overføringsverdi til mitt maratonsteg. Da måtte jeg ha litt fart også på disse. Tenkte løpesteg, og ellers løpe så billig som mulig. Når jeg startet i høst lå roligturene på rundt 4.30-fart. Etter hvert løp jeg samme økter i omkring 4.10-fart, omtrent samme intensitet. Jeg er ikke i tvil om at dette har forbedret utholdenheten min på maratonfart.

Dobbeløkter

Kjørte stort sett dobbeløkter de dagene jeg skulle løpe rolig. Ei litt kortere økt om morgenen og litt lengre på ettermiddag/kveld. Morgenøkta fungerte som restitusjon (siden jeg hadde hardøkt dagen før. Kveldsøkta var ren mengdetrening, gjerne litt lengre.

Utnytte helgene godt

Det er helt klart lettere å få til bra opplegg for trening/restitusjon i helgene enn i hverdagen.

3 hardøkter i uka, med ulikt innhold

Kortintervaller.
Tenke STOR mengde på disse, med korte pauser, og man skal ikke løpe seg sur før helt på slutten. Jeg byttet mellom økter som 20x400m p=30 sek (min favoritt!!), 25x(45sek/15sek) og 20x1min slakk motbakke.

Langintervaller
Litt ulikt innhold, mål og mening. Lange drag, og korte pauser for å holde intensiteten nede. Typiske økter:
10-12x1000m (10km-fart)
5-7x2000m (halvmaratonfart)
5x3000m (progressivt, start ca maratonfart og økte til halvmaratonfart)

Hurtig langkjør
Som jeg også gjorde i fjor høst bytta jeg ut min tradisjonelle langtur med LANG tempoøkt. For å løpe fort på lange distanser er dette ei veldig viktig økt. Kontinuerlig løping i tilnærmet maratonintensitet. Det betyr litt tregere enn maratonfart, siden dette er midt i ei vanlig treningsuke. Bytta litt på opplegget fra gang til gang. Vanlig opplegg for min del:
– 15-17km i maratonFART 3.45 min/km
– 20-25km rundt 3.55 min/km
Dette kan også være økter der man veksler mellom ulik fart underveis.
Kjørte litt oppvarming og nedjogg i tillegg.

Det å løpe fort på maraton krever at man herder føttene til å takle MYE juling over lang tid. 3 uker før maraton hadde jeg ei langtempoøkt med samme VARIGHET som jeg forventet å bruke på maraton. For min del ble det 36km kontinuerlig i 4 min/km (+ litt oppvarming). Her kjørte jeg i tillegg drikketrening underveis, og satte således opp drikkestasjoner på forhånd, og tok med meg samme «gel» som jeg tenkte å bruke på maraton. Det er klart at dette er ei svært krevende økt, midt i den tøffeste treningsperioden, og det er viktig at slike økter gjøres i god tid før selve maraton. Det er gjengs oppfatning at man må ha 3-milsturer i maratonopplegget sitt, men jeg tror også man bør ha en viss fart på økta. Om det ikke har vært for halvmaraton sin del så har jeg lagt inn ei sånn økt til. Jeg responderte godt på denne etterpå, spesielt på det å håndtere litt mer mengde på hardøktene.

Maratontillegg

Siden det blir litt for lite volum på kortintervalløktene så la jeg til ei kort tempoøkt etterpå. Tok 2 min pause etter kortintervallene var ferdig og løp noen kilometer i maratonfart. Bygde gradvis opp mengde på denne biten, fra 3 til 6 km. Økte altså ikke antall drag på kortintervallene. Progresjonen ble gjort ved å løpe fortere, samt øke maratontillegget.

Konkurranser

Å legge inn noen konkurranser underveis er artig og motiverende. Men stort sett ble disse betraktet som ren trening, der jeg rett og slett bytta ut ei av ukas hardøkter, uten annen oppladning. For eksempel løp jeg NM terrengløp (10km) et par uker før maraton, der jeg etterpå bytta sko og løp noen kilometer til i maratonfart. Eneste konkurransen jeg lada opp til var NM halvmaraton tidlig september, der uka før ble kjørt med meget redusert mengde, og uka etter bestod av stort sett rolig løping (restitusjon)

Drikketrening

På maksløp maraton møter man garantert veggen om man ikke inntar drikke/næring underveis, og denne smellen blir tilnærmet total. De som ikke er vant til det bør trene på dette på forhånd, både for å venne kroppen til å håndtere samt gjøre nytte av næring underveis, og for å innøve teknikk. Jeg selv la inn drikketrening på flere av mine økter.

Næring og restitusjon

For å sette i gang restitusjonen så raskt som mulig så bør man helt klart få i seg litt rask næring etter hardøkta (egentlig etter alle økter). Ala sjokomelk+banan umiddelbart etter hardøkta (FØR dusj), og et måltid etter dusj.

Ei vanlig treningsuke

Uka må selvfølgelig tilpasses hver enkelts livssituasjon, men følgende inndeling har funket godt for meg:
Mandager: restitusjonsdag, 2 korte roligøkter (evt annet opplegg på kveld)
Tirsdager: kortintervaller + maratontillegg
Onsdager: dobbeløkt, der økt 2 har vært litt lengre
Torsdager: langintervaller
Fredager: litt ekstra lang roligtur istedet for dobbeløkt
Lørdager: hurtig langkjør
Søndager: dobbeløkt, med ekstra lang økt nr 2, ala ca 20km
Dette var regelen, men det var også mange unntak, sånn som det gjerne blir for oss som drive med idrett som «godt voksen» (=forpliktelser). Etter halvmaraton gikk ukene tilnærmet som planlagt.
Varierte den ukentlige treningsmengden ut i fra hvor tøffe hardøktene var.

2015 vs 2016

Jeg løp altså mye i fjor høst også! Men jeg har endret litt på sammensetninga. Ei standarduke i fjor hadde ei langintervalløkt, ei langtempoøkt ala en time i maratonfart og ei langtempoøkt ala 20km i 4-fart. I år bytta jeg altså ut ei langtempoøkt med kortintervalløkt (inkl maratontillegg). I tillegg hadde jeg mer fokus på at «roligøktene» skulle ha en viss kvalitet. Og jeg endra litt på rekkefølge på økter for bedre balanse i belastninga.

Sosialt

Sist, men ikke minst, løpemiljø er faktisk veldig viktig. Vil rette en stor takk til Ole Kristian, Øyvind og Lars Ole for selskap på mange økter utover høsten! Selv om vi trener på ulike nivå så har jeg hatt godt utbytte av det, kanskje spesielt mentalt, men også det at jeg føler jeg blir mer skjerpet og disiplinert når jeg har andre i rundt meg.

Og finalen, som alle sikkert har fått med seg, Venice Marathon 😀

Målgang

Publisert i Diskusjon, Diverse, Om løping | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Sesongfinale i Venezia

Fins det bedre måter å feire bursdag på enn å løpe maraton i Venezia? Det gir i hvert fall en opplevelse man vil huske til evig tid! Slik ble altså min 42. bursdag; en sesongfinale i løpeskoa.

Hvorfor akkurat Venezia? Vel det var i hvert fall enkelt å overtale Sølvi til å bli med på tur 😀 Og det virket vel mer eksotisk enn for eksempel Amsterdam eller Frankfurt, som var alternativene på denne tiden av høsten.

Dette løpet ble soleklart min sterkeste løpsopplevelse ever. Vel verdt å skrive en blogg om. Både for min egen del for å drømme meg tilbake, men også for å inspirere flere til å sette skikkelig hårete mål og jobbe mot. Her snakker vi vannvittig idrettsglede.

Venice Marathon

Selve løpet starter i tettstedet Stra, en liten landsby ca 25 km vest for bykjernen i Venezia. Startområdet er rimelig spektakulært plassert, like utenfor Villa Pisani.

Vi løper ned langs elva Brenta, som passerer en rekke små landsbyer på sin vei ned til Mestre. Løypa tar ei sløyfe rundt parken Parco San Giuliano før vi endelig tar Liberta-broa over til Venezia.

Ruta går videre langs sjøkanten på sørsiden av byen, passerer Grand Canal, innom Markusplassen, og til mål ca en kilometer lenger øst, like ved byens kjente Arsenale. Her er oversiktsbilde over ruta inni byen:

Løypekart i byen

Hele løypa ser ganske nøyaktig slik ut:

Løypekart

Småbroer

I bykjernen av Venezia skal man passere ganske mange kanaler. Broene over kanalene består av trapper opp og ned på begge sider. Her har arrangøren satt opp ramper for at løperne skulle slippe å løpe i trapper. Opp:

Ramp over bro 2

… og ned igjen:

Ramp over bro

Egen bro over Grand Canal

Faktisk bygger arrangøren egen bro over byens største kanal Grand Canal. Den er 150 meter lang, settes opp dagen før, og rives kvelden etter. Ganske rått!

Bro over Grand Canal

Mer info om løpet finnes på nettsiden http://www.venicemarathon.it/en/venicemarathon.

Pre-race jogg

For å holde føttene fit for fight før løpet (og kanskje spesielt for å få reisen ut av føttene) tok jeg en morgenjogg for å hente startnummeret. Løp ut tidlig for å få mest mulig ut av dagen. Utdeling av startnummer foregikk inni San Guilano park i Mestre. Her var det satt opp et midlertidig kjøpesenter bestående av mange leverandører av løpsutstyr. Dundrende musikk med speaker. Gøy, men jeg hadde ikke tid så jeg plukket opp startnummer og løp tilbake.

Turist

Man kan jo ikke dra til Venezia uten å være litt turist. Jeg og Sølvi tok trikken ut til Piazzale Roma og subbet rundt omkring i byens smug og kanaler. Må si Venezia er en veldig fascinerende by. Det er omtrent som å gå rundt i et digert museum fra middelalderen. Eneste som ødelegger glansen er vel … tja… turistene. Av det slaget som står på broene og sperrer veien ved å ta uendelig med selfies. DET gjorde vel vi også 😀

Turister i Venezia

Dagens diett var selvfølgelig pizza til lunch og pasta til middag. Vin ble derimot spart til «afterrun».

Forventninger

Målet var såklart tid under 2.40. Selvtilliten var på topp etter bemerkelsesverdige gode løp og treninger utover høsten. Pers og (klassevis) gull på NM halvmaraton i Trondheim. Uventet nær pers på 10km da jeg deltok på NM terrengløp i Rindal, midt i høstens hardeste treningsperiode, uten oppladning. Faktisk byttet jeg sko etter løpet og løp 7,5 km til i maratonfart. Har hatt mange økter som har vært vesentlig bedre enn noengang før. Bestemte meg for å gå ut i fart rundt 3.40 – 3.45 min/km.

Før start

Normalt har jeg før-løp-rutinene klart helt ut til fingerspissene. Men her var det så mye x-faktorer og parametre at jeg måtte lage meg en PLAN.

Tidsplan

Fra Mestre (der vi bodde første 2 døgn) var det satt opp busser til startområdet i Stra.

Maratonbussen

Fulgte planen nesten til punkt og prikke. Klargjøring av drikkebelte, oppvarming, do, smøring av gnagsårutsatte områder, pakke og sende bag til transport til mål. På med klubbsinglet og konkurransesko (Adidas Adios3). Gikk inn til startpulja mi. Småjogget litt for å holde varmen.

15 min til start. Speaker babler mye på italiensk. Innimellom jubel blandt deltakerne. Jeg jublet med for syns skyld. Vanvittig spent. Nesten kvalm. Snakk om nerver. Gledet meg likevel veldig til å komme i gang. Ting føles mye bedre da.

Umulig å vite noe som helst om de man sto sammen med på startstrek. Man må bare stole på egen magefølelse og kjøre sitt eget løp.

Da går starten!

Etter litt trengsel i starten fant jeg en OK rytme og OK selskap. La meg bak en som så potent ut, og som løp teknisk veldig godt. Skikkelig herlig å komme i gang. Jeg løp så billig som mulig i fart rundt 3.35-3.40 min/km og følte det gikk greit. Ifølge resultatlisten het han Gianmaria.

Vi ble tatt igjen av en løper fra Japan, og dannet dermed en trekløver som byttet litt på å ligge i front. Syntes det gikk rimelig smertefritt. Kilometrene gikk unna. Mila ble passert på 36.34. Litt raskere enn målfarten, men følelsen var veldig god.

«Bravi!»

Italienerne er innmari god på å lage liv og røre! «Bravi» ropt ut overalt. Litt ekstra kult var det med suggerende liveband overalt i løypa! Digget musikken ved passeringen av hvert band, med div luftgitar og rocketegn, til jubel blant publikum i rundt, som gav et lite andrenalinkick tilbake som jeg plukket med meg videre 😀

Norge-tatovering

Jeg «tatoverte» norsk flagg på skuldre og føtter, først og fremst for å flagge at jeg var norsk til eventuelt andre nordmenn i startpulja, men dette var jo en detalj også mange publikum snappet med seg, og som gav litt ekstra oppmerksomhet, artig!

Min trekløver ble snart innhentet av en pulje med flere løpere, som var ledet av Thomas. Her var også en av Italias beste kvinnelige maratonløpere, Ivana. La meg bak, og syntes det var kjempestas med masse løpere rundt meg. Ting går veldig lettere da.

Men Thomas dro med seg Ivana og seg sakte men sikkert fra pulja. Jeg måtte ta et valg. Bli igjen? Bli med? Tok en sjanse og fulgte etter de 2. Dette var vel det mest skjebnesvangre valget underveis, for her lå farten helt på grensen av hva som var behagelig. Fulgte dem nesten til Mestre, men lot de dra ved ca 18km. Syntes dette var litt i overkant. Dermed gjorde jeg det jeg pleier å gjøre på lange løp: løp alene…

Kilometertidene gikk litt opp. La meg på det som var min opprinnelige plan, mellom 3.40-3.45 min/km. Passering halvmaraton på 01:17:48. Allerede her skjønte jeg at «sub 2.40» skulle gå lett i dag. Og Thomas/Ivana var ikke lenger fram enn at jeg hadde de i syne. Viktig for motivasjonen.

Drikkestasjoner

Siden jeg leste at arrangøren stilte med kun vann på de første 15 kilometrene, og energidrikke først ved 20 km, så bestemte jeg meg for at det var helt nødvendig med egne løsninger på energiinntak underveis.

Jeg gikk for squeeze-gel, som de selger f.eks. hos Løplabbet. Jeg fulgte produsentens anbefalinger slavisk; en gel per 20-30min innsats, sammen med vann jeg plukket opp på drikkestasjonene. Det viste seg at det fungerte helt utmerket. Jeg gikk ikke tom for energi. At ting gikk litt tregere på slutten handlet nok mer om smadret muskulatur.

Her er jeg, løpende i parken, like før drikkestasjon ved 30 km, med en squeeze-gel i handa. Siden vann ble utlevert i plastflasker gikk drikkinga utrolig glatt.

park-drikkestasjon

A run in the park

Løypebeskrivelsen til arrangøren omtalte 3-4 motbakker i løpet av turen. Jeg som bor i Norge, og er vant til norske forhold, gliste litt over disse bakkene. Det var ikke akkurat noen monsterbakke ala Tour de ski. Her er en av de, faktisk den bratteste bakken, over ei bro inn til parken San Guilano:

Parkbrua

I parken var det herlig å løpe. Mye folk, mye liv. Føttene fungerte fortsatt helt utmerket. Passerte drikkestasjon ved 30 km. Tid: 1:51:18.

Arrangøren har satt opp pitstop med opplegg for å reparere ødelagte føtter. Massasje og taping av gnagsår. Kult! 😀 Men heldigvis kunne jeg løpe lett forbi. Og de som slapp å stresse med tida kunne forsyne seg med både frukt, kaker, energy bars o.l.

Liberto-brua

Ble tatt igjen av Gianmaria ved slutten av parken. Han ble fulgt av Francesco, og jeg bet meg fast. Her fikk jeg god hjelp over Liberta-broa, som er veldig vindutsatt. Samtidig går brua 4 km beint fram. Ganske vannvittig å se så langt! Det å løpe i felt her betyr utrolig mye. Syntes det gikk fort nok, men alternativene var; slite for å henge på, eller bruke like mye krefter og løpe et minutt saktere alene. Jeg valgte det første. Her ligger Francesco i front, med Gianmaria og meg like bak:

Parkgjengen

Francesco falt av når vi nærmet oss øya. Og jeg slapp Gianmaria når vi kom på land. Da var det greit å løpe alene. Imidlertid fikk jeg et gjensyn med Thomas, som da hadde sluppet Ivana, og passerte han ved ca 38km.

Venezia

YES, endelig ankommet byen. Kun desserten som gjensto.

Ble tatt igjen av russer. «Come on» sa han og pekte på ryggen. Hyggelig gest, men her gikk det unna i fart rundt 3.30-3.35, og da vi snakker gjerne om parkering, for meg som subbet rundt i 3.50 min/km. Kjente nesten lufttrykket idet han passerte. Det er mange måter å løpe maraton på. Han startet første halvdel på 1.19.50, og løp den tøffeste halvdelen 4 minutter fortere. Kan jo forstå hva som er morsomst, av å gønne på fra start og gå på en sprekk, eller å åpne bedagelig og glise rått over alle man parkerer på slutten. Jeg ser absolutt humoren i det.

Farten min har altså dalt litt, men jeg passerte fortsatt løpere som hadde det veldig veldig mye verre enn meg selv.

De siste 3 kilometrene gikk langs sørkanten av byen. Ganske så spektakulær avslutning! Men det var også veldig utfordrende. Ikke bare fordi vi snakker om de 3 siste kilometre av 42,2, men vi skulle her passere hele 14 broer. Hver bro hadde noen høydemetre opp og ned igjen. Rampene som var satt opp av arrangøren var greie de, men med ødelagt muskulatur tapte jeg nok i snitt 3-4 sek per bropassering. Heldigvis hadde jeg mye å gå på i forhold til målet mitt. Her er forresten bilde tatt fra broa over Grand Canal:

Bropassering Grand Canal

Når man er i venezia så kan man ikke unngå å ta turen innom Markusplassen. Det gjaldt også maraton. Veldig mange publikum var samlet rundt sløyfa rundt plassen. Må vel innrømme jeg så veldig lite på de mektige byggverkene her.. Bilde med Markuskirka i bakgrunnen:

Markusplassen

Etter mange «bravi!» og broer nærmet jeg meg mål. Hva gjør en som ikke kan å spurte? Vrenger ansiktet! Om det ikke er nok, så skytes øynene fram.

Innspurten

Mål! Det jeg føler her, og det jeg føler neste time, er jammen ikke lett å forklare med ord!

Målgang

Etterspill

Speaker ropte ut below 2.40. Takk, det var bekreftelsen jeg trengte. Dermed var det på sin plass med et bittelite sammenbrudd med snørr og tårer. Og plutselig sto jeg der innpakket i plastikk med deltakermedaljen rundt halsen, klar for bildetaking.

Innpakket i plastikk

Sjanglet meg videre. Tok imot en pose med frukt, kjeks, kaker, diverse drikke osv. og fikk gjensyn med bagen min. Traff Gianmaria, vekslet noen ord, takket hverandre for følget. Har søkt han opp etterpå på internett, og det viser seg at han er en svært god triatlet.

Ble pushet framover av personalet. Samlebåndet måtte gli, og ikke kile seg fast. Her skulle det tas imot løpere på løpende bånd, bokstavelig talt. Jeg så sikkert rimelig herja ut, for flere spurte «are you okay??». Jeg mumlet «yes yes just happy», ett eller annet. Det rant fortsatt fra nese og øyne. Snublet meg videre til en benk i en park. Jeg går sikkert mer elegant med >3 i promille. Musklene har fått grundig rundjuling.

Fisket fram mobilen fra bagen, ringte Sølvi. Jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å i hele tatt klare å snakke. Hun har fått oppdraget med å ta med seg og all bagasje inn til Venezia, trille koffert gjennom halve byen, sjekke inn på nytt hotell og møte meg ved målgang. Det var hennes maratonøkt for dagen. Hun var straks ved hotellet. OK, jeg hadde litt tid for meg selv.

Forsynte meg grovt fra posen, følte meg litt bedre. Brukte et minutt på å reise meg opp. Småsubbet retning Markusplassen. Stoppet på ei bro, tok selfie (som alle andre turister):

Medaljeselfie

Eller kanskje ikke helt som alle andre turister. Jeg hadde løpt maraton og tatt pers med over 8 minutter. Offentlig tid ble 2.38.04. Det holdt til 17.plass blant alle menn og 3.plass i min klasse. Beste nordmann. Komplett resultatliste ligger HER, og mine kilometertider finnes i treningsdagboka.

Følelsesmessig kaos. Enorm glede over å endelig gruse mitt hårete mål. Blandet med litt lettelse. Men også en viss vemodighet og tomhet.

#girmæpåtopp

For jeg hadde bestemt meg i høst om at dette skulle være min siste satsing på gode tider i løpeskoa.

Sålenge jeg har drevet med løping så har jeg hatt «sub 2.40» på maraton som mål. Etter «sub 3» i 2009 skulle jeg ikke løpe maraton før jeg var klar for dette. Og målet har vært såpass hårete at jeg ikke har hatt sjans. Stort sett har småskader hindret meg i å trene så mye som kreves.

Jeg gjorde et ærlig forsøk i Trondheim i fjor høst, men var både for svak og for uheldig med løpsopplegget, og løp inn til 2.46.30. Da var jeg egentlig inneforstått med at mitt hårete mål var utenfor rekkevidde av det jeg hadde mulighet til.

Men med en veldig god vårsesong, avsluttet med ekstrem toleranse for mye løping i god fart under St.Olavsloppet, sperret jeg øynene opp for ny maratonmulighet til høsten. Tenkte uansett jeg skulle delta på høstens NM halvmaraton + NM terrengløp, siden dette skulle foregå i umiddelbar nærhet.

Etter sommerferien testet jeg dermed ut et par uker med tiltenkt maratontrening. Følte kroppen gav meg den responsen jeg ønsket. Da bestemte jeg meg. Jeg skulle jeg gå «all in» med full satsing til ny maraton. Nå skulle det gjøres SKIKKELIG.

Med satsing mener jeg det ligger ofring bak. Da måtte løpinga komme i første rekke, mer enn noengang. Satte opp en 3-måneders plan jeg har holdt nesten til punkt og prikke. Har gjort prioriteringer jeg har følt på som ubehagelig. Det er ikke lett å satse for fullt på idrett når man har full jobb, familie og verv med ansvar.

Full treningsdagbok ligger ute hos Jogg.

Det som har kostet meg aller mest er tapet av det generelle overskuddet. Det har vært svært krevende å restituere seg godt mellom øktene. Jeg har gått og vært sliten i 3 måneder. Dette er ting som går utover livet ellers, egentlig mye mer enn selve treningstiden.

Når jeg gikk inn for dette så var det med tanke på at dette var siste gang. Jeg skulle ikke gjøre flere forsøk. Og dette har nok vært grunnmotoren for det kjøret jeg gjort i høst. Det var Nå eller ALDRI.

Så når jeg nå løp i mål under 2.40, så markerte dette også slutten på en hobby jeg har brukt veldig mye tid på gjennom 8 år.

Derfor fikk jeg en rimelig sterk reaksjon. Mange tanker surret gjennom hodet der jeg haltet videre langs promenaden retning Markusplassen. Både ekstrem glede, men også vemodighet. Thats all. Det var det. På tide å bruke mer tid på andre ting, og trene for mosjonen sin del. Om jeg løper maraton igjen så blir jeg kanskje en av de som bruker tid på pitstop ved 3 mil, og forsyner meg grovt med godsaker som foreligger underveis.

Selvsagt skal jeg ikke slutte å løpe. DET kommer jeg nok alltid til å gjøre, sålenge føttene er i stand til det. Men jakten på gode tider, den tiden er forbi.

Jeg ville slettes ikke vært denne høsten foruten. Det har vært en fantastisk følelse underveis å kjenne på hvordan kroppen har respondert på treninga. Følelsen av å løpe helt uanstrengt i (relativt) høy fart er ubetalelig. Det har vært en reise med en sterk finale.

Når det gjelder selfies, så trenger man jo ikke å ta disse selv, det er egentlig bare å stille på maraton, så fikser arrangøren massevis av selfies for deg! 😀

Publisert i Diverse, Konkurranser | Merket med , , , , | 1 kommentar

Løpetur i Berlin

Joggesko er alltid med i bagasjen når jeg drar på tur. Løping er en fantastisk flott måte å oppdage nærområdet på. Denne gangen bar det til Berlin, sammen med samboer og svoger med følge.

Vi etablerte basecamp på Holiday Inn Express Berlin City Centre, en drøy kilometer sør for Brandenburger Tor. Et ypperlig utgangspunkt for å oppdage Berlin.

Berlin er en by med en mørk historie bak seg. Selv om byen i dag framstår som flott og moderne så finner vi overalt henvisninger til hendelser siste 70 år. Holocoust-minnesmerke, førerbunkersen, berlinmuren, «checkpoint charlie», små minnesplaketter på fortauer som forteller om jøder i nabolaget som ble deportert til utryddelsesleirer. Innimellom blir man litt satt ut.

Det er klart at når man reiser på tur i lag så er det et poeng at man skal være tilstede. Dermed ble løpeturene lagt til tidlig morgen. Kanskje like greit denne gangen siden temperaturen på dagtid var rundt 30 grader!

Når jeg løper ut på nye steder så er jeg turist. Jeg legger bort tanker om puls og treningsmål. Viktig å forberede seg godt for å få mest mulig ut av turen. Vanskelig prioritering, man får ikke med seg alt!

Fredag
Våkna like før 0700, spiste en sjokolade og løp ut ca 0730. Gruelig tidlig når man er på tur! Men perfekt temperatur (18 grader) og skyfri himmel. Et herlig utgangspunkt. Første mål var en løpebane jeg oppdaga på kartet, drøyt 2 km sør for hotellet. Måtte bare inspisere den i tilfelle jeg fikk innmari lyst til å løpe intervaller. Og jo da, banen var flott den.

Løp samme vei tilbake (nødvendig ærend på hotellet, lite skog i Berlin…) før jeg satte kursen mot dagens hovedmål: Tiergarten. En gigantisk park midt i byen. Helt klart et must om man har med joggeskoa til Berlin! Her finnes skjulte og åpenlyste høydepunkter på rekke og rad. Statuer. Grusbelagte stier. Den ikoniske Seierssøylen midt i parken. Kanalen på nordsida. Englischer Garten. Riksdagsbygningen. Brandenburger Tor. Holocaust-minnesmerket.

Må vel bare innrømme at GPS’en på mobilen ble brukt flittig. Orienteringssansen er så som så. Og jeg oppdaget ganske fort at man bør unngå hovedveiene, for det ble mye stopp og venting på grønt lys.

Kart over turen finnes her: http://jogg.se/Traning/Pass.aspx?id=12563622

Lørdag
Samme tid, nytt mål. Istedet for sjokolade valgte jeg en kort frokost før avreise, og slappet av en halvtime.

Hotellet lå like nord for en elvekanal. Så på kartet at den ledet forbi flere interessante mål, så da var valget enkelt. Jeg fulgte elvepromenaden. Og det angrer jeg ikke på. Innbydende grusbelagte gangveier, flotte trær, fredelig, flott opparbeidet område. Et mål i seg selv. Og det ble rimelig enkelt å navigere.

Første store highlight var East side gallery: https://no.wikipedia.org/wiki/East_Side_Gallery. Omtalt som den lengste gjenlevende delen av Berlin-muren. Flott prydet med gatekunst. Om man vil oppleve Berlin-muren så er dette stedet å gjøre det på. Løp langs baksiden av muren ved elva. Ironisk nok kom jeg til et inngjerdet område, som gjorde at jeg måtte snu og løpe ganske langt tilbake. Fikk et kort kort innblikk i hvordan det opplevdes å være bak muren 🙂

Neste mål på turen var det innmari høye fjernsynstårnet (https://no.wikipedia.org/wiki/Berlins_fjernsynst%C3%A5rn) ved Alexander Platz. Bygd av kommunistregimet som et ikon for Øst-Tyskland. Faktisk et av Europas høyeste konstruksjoner, med sine 368 meter. Jo da, et høyt bygg, men mer interessant har det vel vært å være oppi det 🙂 DET får bli en annen gang. Nå begynte tida å gå fra meg, så jeg måtte snu nesen hjemover.

Når man først er i området så må man jo løpe innom museumsøya. Her finner vi ulike ikoniske byggverk som nå er museum med ulike tema. Og det første man møter er Berlinerdomen (https://no.wikipedia.org/wiki/Berliner_Dom). Ei innmari flott kirke. Også her er det muligheter for å bestige tårnet, men sånt koster jo euro, og det passer kanskje dårlig med en gjennomsvett kropp å gå inn der 🙂

På veien tilbake til hotellet passerte jeg Gendarmenmarkt, en flott plass om omgis av Deutcherdomen (https://no.wikipedia.org/wiki/Deutscher_Dom), Französischer Dom (https://no.wikipedia.org/wiki/Franz%C3%B6sischer_Dom) og Schauspielhaus (https://en.wikipedia.org/wiki/Konzerthaus_Berlin). Absolutt verdt et besøk.

Kart over turen: http://jogg.se/Traning/Pass.aspx?id=12563645

2 flotte turer med godt innhold! Men Berlin er på ingen måte gjennomløpt, massevis av upløyet mark enda. Forøvrig går Berlin Marathon av stabelen i disse dager. Et av verdens største maratonløp. Det får bli en annen gang. Maraton skal løpes senere i høst. I Venezia, 23. oktober.

Publisert i Diverse, Langturer | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Trondheim halvmaraton 2016

Må si det var snakk om både gåsehud og blanke øyne når jeg endelig klarte å få ut potensialet mitt på ett løp, under helgas NM halvmaraton i Trondheim! Det er lenge siden jeg VIRKELIG har vært fornøyd med egen innsats, det har stort sett vært bare «OK» og «GREIT NOK», selv om jeg har følt meg bra på trening. Det er nesten sånn at jeg må gå helt tilbake til 2012 at jeg hadde i nærheten av samme følelse.

Det å stå ut distansen på halvmaraton, der jeg kunne presse jevnt i god fart nesten hele veien, var en helt rå følelse. Kanskje mitt beste løp ever. Pers med 2 minutter på distansen.

Det var ikke gitt at det skulle gå sånn. Startet uka med halsvondt på mandag. Var såpass tett på tirsdag at jeg tok helt treningsfri. Onsdagens halvharde «utblåsningsøkt» foregikk med for høy puls i forhold til innsats, siden luftveiene ikke fungerte som de skulle. Samme kan sies om torsdagens roligtur. Tok derfor helt treningsfri på fredag også. Det gir litt uggen følelse og usikkerhet i forkant av et løp man har trent i lang tid mot. Var ikke 100% frisk lørdag morgen heller, men føttene var innmari gode etter ei uke med minimalt med løping.

Værforholdene var helt perfekt. Oppholds, rundt 14 grader, fuktig luft, svært lite vind. Beslutta før start at jeg ikke skulle drikke underveis. Halvmaraton er i så måte litt i grenseland. Men det er utrolig befriende å slippe. Drikke underveis er stress. Har det vært varmere så har man vel vært nødt.

Studerte påmeldingslista nøye på forhånd. Viktig for å vite ca hvem som kommer til å løpe i nogenlunde samme fart. Har vært såpass lenge i dette gamet at jeg visste at MANGE løper langt over evne i starten, og man må ha skyggelapper og kjøre kontrollert etter egen plan. Har man jevne løpere i rundt så presterer man mye bedre.

Traff Terje like før start. Vi avtalte at vi skulle følges. Utgangspunktet var jevn fart rundt 3.30-3.35 min/km.

Starten gikk vel som frykta. Mange blåste ut i veldig høy fart. Gløtta på klokka og var skeptisk når den innimellom sa 3.15-fart. Første km gikk på 3.20, men dette i lett terreng. Vi bytta litt på å dra i starten. Plukket mange løpere som har hatt litt for frisk åpning. Jeg tok føringa og henta inn Jan Olav like før første drikkestasjon. Han var blant de jeg tenkte jeg kunne løpe nogenlunde jevnt med. Og trekløver ble ganske snart firkløver. En til slo følge med oss.

Jan Olav løp såpass hardt at jeg lenge hadde mer enn nok med å henge på. Terje dro lasset innimellom. Første mila gikk nesten like fort som når jeg løp 10km tidligere i august, og det sier sitt om at jeg lå helt på grensa for egen kapasitet…

This slideshow requires JavaScript.

Ved drikkestasjon på 13 km så følte jeg at det var min tur til å gå i front. Og det ble naturlig sånn siden de andre tok seg litt drikke. Fikk «dratt ut» steget litt mer enn når jeg lå bak i feltet, så farten ble kanskje litt høyere, uten at det var tiltenkt. Merka at jeg seg i fra gruppa mi. Jeg har nok hatt en litt billigere reise enn de som har gjort drajobben til nå. Strekket fra drikkestasjon og opp til trikkestallen er også litt krevende, i hvert fall på 2.runden, og det gjorde også sitt til at en fartsøkning her kosta litt for mye for de som har bidratt mest fra før. Litt dårlig samvittighet kanskje.

Men dårlig samvittighet ble fort bytta ut med blod på tann når jeg så Lars (min soleklare favoritt i min klasse) i det fjerne ved 15 km. Kunne det bli gull? Jo da, jeg nærma meg sakte men sikkert, og passerte han ved 17km. Da var det ikke noe å spare på, og kjørte det jeg kunne. Gikk litt tom etter 19km. Nedoverbakken ned til marinen var som vanlig helt pyton. Blytungt å løpe langs elva, men det holdt helt inn. Snakk om herlig løp! 1.14.39, gull i nm klasse 40-44år. Riktignok 9 min saktere enn vinneren, og 17 som løp fortere enn meg, men som 42-åring må jeg settes i riktig bås. Toppidrettstoget mitt gikk nok egentlig før jeg starta med løping 😛

Har egentlig mye å takke Terje og Jan Olav for, jeg fikk slep i en viktig del av løpet, og dermed en sterkt medvirkende årsak til at jeg hadde litt krutt igjen når slitet virkelig starta. Takk for offensiv løping og godt følge!

Resultater: http://live.eqtiming.no/23766#result:80200-253389-912670-1-1-

Drikke venta jeg derimot med til kvelds. Starta med litt brunt oppe på Lundåsen, før jeg testa ulike farger og varianter på ulike drikkestasjoner nede i midt-byen utover til senkvelds, sammen med Gaute og Marianne (med venninner). Kjente stigende form underveis, men mangla vel litt trening på dette så utholdenheten min her var litt skuffende. Her har jeg en jobb å gjøre seinere i høst.

Nå går tankene til Venezia maraton 23. oktober. Motivasjonen på topp etter helgas løp.

For spesielt interesserte, så ligger treninga mi åpent på nett: http://jogg.se/Traning/Tdbok.aspx?anvid=110142

Publisert i Konkurranser | Legg igjen en kommentar