Sko og skader

Løping trenger ikke være problemfritt. I mine 4,5 år som aktiv har jeg vært gjennom mange interessanne skader. Alt fra hofte, lyske, lår, kne, legg, beinhinner, achilles, plantar fascitt til tåball. Av og til har jeg måttet gå drastisk til verk for å få kontroll, med treningsavbrekk og alternativ trening, men som regel har det vært nok med små korrigeringer/tilpasninger. Heldigvis har det vært tilstrekkelig. Sjelden at noe har vært langvarig.

En ting som går igjen er skoas påvirkning på skadene, og det må jeg si jeg sliter med å bli klok på.

Det er helt klart et viktig prinsipp at man varierer mellom ulike skotyper med ulik profil/oppbygning. Jeg har flere par i rotasjon (men på langt nær så mange som enkelte andre jeg kjenner…..). Ulike sko gir ulik belastning, og det virker forebyggende/behandlende på skader.

Ofte har problemer litt rare løsninger.

Ta dette med tåball først. Det problemet startet første gang høsten 2010, og toppet seg i forbindelse med halvmaraton tidlig september. Jeg klarte å fullføre, men måtte rett og slett ta et langt treningsavbrekk etterpå. Forfoten var helt ubrukbar. Klarte ikke gå normalt. Etter utredning fant jeg ut at jeg var tverrplattfot, og måtte avlaste for dette. Fikk laget tilpassede såler hos ortopediingeniør. Etter 2-3 uker med sålene kunne jeg trene tilnærmet normalt, dvs med forsiktig progresjon/tilvenning såklart. Flott. Etter hvert kunne jeg også veksle mellom med/uten sålene, og det ga en ekstra variasjonsmulighet.

Påfølgende vinter ble det nye runder med ulike utfordringer knyttet til fotbladet, og jeg gikk til anskaffelse av mursteiner/puter i form av Mizuno Inspire på våren. Jeg trengte muligheten til å løpe på puter av og til.

Vinteren 2012 ble ekstra interessann: 2 gryende skader samtidig! Beinhinne og tåball (ikke på samme fot som 2010). Dette ble komplisert. Et skopar gjorde mindre vondt i beinhinna, mens tåball taklet et annet skopar bedre. Da ble det å bytte mellom 2 vondter fra økt til økt. Prioriterte mest beinhinna, siden dette kunne skape trøbbel over lengre tid. Spesialsålene hjalp ikke på tåballproblemet denne gangen. Fant tilslutt en rar men effektiv løsning; tapet en «spesialdesignet» klump papir/sportstape under foten, like bak tåball. Det løste tåballproblemet helt, og jeg kunne fokusere kun på beinhinna, og da ble det også løst rimelig kjapt. Taping under foten måtte gjøres foran hver økt resten av sesongen, men hva gjør man ikke for å få løpt?

Utpå sommeren dukket achillesproblemet opp. Et tett konkurranseprogram og lavprofilsko må vel ta skylda for det. Det ble antagelig litt for mye på en gang. Achilles var ikke klar for såpass tøft program. Jeg var veldig ivrig pga ekstremt god form. Fullførte St.Olavsloppet på en god måte, men vondt var det. Da skulle det trenes for maraton. Achillesvondter og maratonoppladning er utrolig dårlig kombinasjon. Jeg kjørte på med stor variasjon på underlag og skovalg. Sko med og uten spesialsåler. Sko med ulik profil. Sko som fungerte fint en dag, var vonde neste gang. Achillesproblemet lå der latent fra juli og ut sesongen. Det som var mest drepende var langturene. Men om jeg skulle ha sjans på god maraton så måtte de gjennomføres. Til slutt måtte jeg bare bite i det sure gresset og nedjustere til halve distansen. Jeg fikk ikke trent så mye kreves for en god maratongjennomføring.

Gjennom denne perioden fant jeg ikke noen god sammenheng i hvilken skoprofil som funket best i forhold til achilles. Ble overrasket fra gang til gang, og sånn er det med skader, det går fram og tilbake. Men jeg fant skopar som IKKE kunne brukes. De ligger i skokassa og støver ned.

Etter sesongslutt ble det nedtrapping. Da skjedde det rare; vondtene flyttet seg ned fra achillessena til senefestet på hælkulen, og dette sliter jeg med enda. Ny runde med prøving/feiling. Med/uten spesialsåler. Ulike skoprofiler. Det rare er at sko jeg forventer skal funke, ikke funker i hele tatt, og motsatt. Økter jeg tror blir vonde går helt smertefritt, og motsatt. Jeg har trent mye alternativt i vinter, spesielt i januar, men skal det bli en brukbar sesong så må det løpes, og også med kvalitet.

Tidligere har jeg hatt fin erfaring med å kjøre endel økter med eksentriske tåhev, men dette føles som det gjør vondt verre på skaden jeg har nå.

Jeg overpronerer litt, og tenker at det kan være lurt med litt støtte. Med achillesproblem så tenker jeg også at sko med høy drop fra hæl til forfot er bra for avlastning. Har derfor gått til innkjøp av Asics Kayano, som har både overpronasjonsstøtte og høy hæl. Det ble ikke som forventet. Av alle sko jeg har gjør disse skoa mest vondt akkurat der jeg har vondt. Mulig de gjør ekstra vondt nå som de er nye og stive, og at de fungerer godt når de er innløpt, men jeg kan ikke bruke de nå. Omtrent det samme kan sies med et annet Asics-par jeg kjøpte i fjor vår, nemlig Asics gel 2150 (tror jeg de het). Håpløse i forhold til min achilles, og skoa ble raskt nedgradert til gåsko. Mulig det er Asics som er helt feil for mine føtter.

I forrige helg kom jeg over supertilbud på Adidas Boston. Lettere og mye mindre oppbygde enn Kayano. De funket mye bedre. Kan i hvert fall brukes, også på litt lengre turer. Dette understreker en ting, nemlig at det er umulig å forutse hvordan skoa egentlig funker på føttene før de er prøvd ut litt.

Skoa som for tiden gjør minst vondt er murklossene fra våren 2011, nemlig Mizuno Inspire. De er myke og har ingen pronasjonsstøtte, annet enn gjennom spesialsålene jeg bruker. Men Inspire har ingenting med løpsfølelse å gjøre, annet enn gleden av å kunne løpe. De dreper alle ønsker om fart. Men roligturene er viktige de også. Å løpe mest mulig er bra.

At akkurat Inspire gjør minst vondt kan tyde på at det for min del, for akkurat den skaden jeg har nå, er best med nøytrale sko, kombinert med spesialsålene. Vanskelig å si. Skulle gjerne hatt bedre mulighet til å prøve. Det er ikke bare bare å kjøpe masse par sko. De koster penger.

Man skulle tro at intervalløkter gjør vondest, men det er ikke tilfelle, og under fart kan jeg like gjerne bruke lavprofilsko uten at det gjør vondt. Jeg har ikke noe problem med fartsøktene. Stigningsløp på langturer gjør derimot vondt. Det har kanskje noe med akselrasjonsfasen eller toppfarten å gjøre.

Kanskje har hælen hatt bedre av å løpe større andel med lavere profil og mindre støtte/korreksjon. Men jeg vet ikke og jeg tør ikke.

Jeg har lest omtale om noen som klippet opp hælkappa på joggeskoa for å lette på trykket mot sena/senefeste. Jeg har ikke peiling på om det hjelper, og jeg må si jeg sliter med motivasjonen for å gjøre det…. Med ubegrenset budsjett kanskje….

Konklusjonen må bli at det ikke fins noen enkel løsning. Jeg må bare fortsette å prøve og feile. Finne erfaringer og egne løsninger. Sko og skader er individuelt. Det fins ingen sko som løser alle problemer, men ved å gjøre mange små tiltak så kan man komme seg gjennom det.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Diskusjon, Diverse og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s