St. Olavsloppet 2014

Da er det absolutt på høy tid for noen etterord etter årets sommereventyr, St.Olavsloppet. En stafett, som foregikk på landeveier fra Trondheim til Åre, ei helg i månedsskiftet juni/juli. 339 km ble løpt på 4 dager.

Faktisk er dette min 6. deltakelse i denne flotte stafetten. Første 2 år for KIL, 3 år i Rindal og nå tilbake til KIL igjen. St.Olavsloppet er morsomt uansett nivå.

Foran 2014-sesongen så måtte jeg virkelig kjenne på motivasjonen for satsing. Jeg tok 3 måneder løpepause på slutten av 2013 pga prosjekt i heimen, og formen var HELT på bunnivå. Av den grunn valgte jeg å hoppe av Rindal-toget. Tenkte at det var greiere å være en av bærebjelkene i KIL enn å ligge og kjempe helt på bunn i RIL.

Med årets utgangspunkt så var nye perser totalt utenkelig. Måtte finne andre måter å motivere meg på. Konkrete målsettinger var egentlig meningsløst. Valgte å legge fokus på St.Olavsloppet. Jeg skulle gjøre en solid laginnsats, og løpe veldig mange kilometer. Det ble det ultimate målet for sesongen.

Hva har Boston, Adios, Hagio, Evo og Newton til felles? Alle er glimrende løpesko som ble med på turen! X antall singleter, løpeshortser (med splitt såklart), sikkerhetsnåler, voltarolkrem, gps, sportstape, finstas til lørdag, oversikt over etapper og høydekurver osv osv. ble pakket ned sammen med en god porsjon konkurransenerver og en viss spenning for om kroppen hang sammen helt til Østersund. Gledet meg mye og gruet meg litt, her er det snakk om skrekkblandet fryd, smerter underveis glemmes fort, mens gode minner sitter igjen. Alle mine etapper gjennom mine 5 år huskes til minste detalj, med positivt fortegn. Og etter 4 harde dager på veien blir lørdagskvelden i Østersund alltid en høydare. Dette gir alle vinterens treningstimer litt mening. Stas!

Katta i sekken. Mon tro hvem som ville blitt mest forundret, jeg med kattunger på tur, eller guttene som ikke finner igjen kattene heime?
image

Dag 1

Vi åpnet showet med en av stafettens yngste deltakere, Håkon, som akkurat rakk å fylle 8 før start. Få 8-åringer i landet klarer å holde 4.20-fart i 4 km!! Meget sterk prestasjon av unggutten. Jonas tok over pinnen på Lade, og løp en god etappe til Ranheim. Jan Ståle leverte varene i sin etappe til Malvik. Joakim skulle jogge gjennom etappen til Hommelvik, men tok et «stigningsløp» på en liten km i 3 blank-fart, og snittfarten bikket dermed under 4 blank.

Etter mange runder med spekulering rundt lagoppsett så ble konklusjonen at laget skulle toppes på dag2, og jeg skulle matches litt kortere på første dag. Jeg fikk etappen fra Hommelvik til Gjevingåsen. Knapt 7 km, med mange høydemeter. Siden øvrige dager skulle fylles med mye mengde for min del, var dette eneste sjanse for å blåse «all out» på en enkelt etappe. Her skulle jeg i kjelleren, lenge før jeg nådde toppen. Det skulle gjøre vondt. Jeg skulle menge meg med topplagene.

Vekslet like før Byåsen. Hørte at Byåsen-løperen prøvde å følge. Kjekt for motivasjonen, det ga fokus allerede fra første steg. Jeg åpnet så hardt jeg kunne uten å stivne. Ingen skulle få holde ryggen min gratis. Han slapp etter en liten km. Jeg tok igjen løpere hele veien. Det som kanskje er mest kjipt med denne etappen er at omtrent halvveis så kommer man over en bakketopp, hvor man ser helt inn til mål. Det ser umåtelig langt og bratt ut! I tillegg skal man løpe en del ned igjen, før man tar til med siste 100 høydemetre. Fornøyd med 7.plass totalt på etappen, siden mange lag stiller med gode løpere her.

Etter egen innsats ble det muligheter for å følge laget en stund. Ragnhild viste tydelig framgang fra tidligere år, og løp veldig godt ned til Stjørdal.

Her er Lars Ove, på en meget solid etappe fra Stjørdal til Framnes:
image
Lars Ove imponerte stort under hele Loppet, og løp bedre enn noen gang. På Framnes vekslet han med Lars W., som passerte vekslinga ved Steinvikholmen og løp helt til Fættenfjord. Også Håvard måtte doble sin etappe og løp til Åsen. God og knalltøff jobbing av begge. Da var det Tore sin tur.
image
Tore løp en habil etappe til Ronglan, til tross for at han løp halve turen med hold..
image
På Ronglan tok Eirik over stafettpinnen. Han løp godt på lette partier, men savnet nok en del treningsgrunnlag når det buttet litt i mot. Men vi tar han på ordet, neste år skal han ned på 3.10 igjen! For øvrig løp han sin beste etappe på siste dag, så det hjelper tydeligvis å trene 🙂
image
Eiriks lillebror hadde fridag, så han testet skiføret.
image
Pauline stilte sporty opp på sisteetappen inn til Levanger. Siste uke før loppet var preget av sykdom, og det hang nok litt i, men en helt grei etappe av 17-åringen.
image

Vi kom inn til en god 36.plass av alle lag. En bra dag, med tanke på at vi hadde veldig knapt med løpere. Øvrige dager var vi langt bedre stilt.

Dag2

KIL har nok for dårlig bredde til å hevde oss i toppen, spesielt på de lengste dagene, men vi satset tungt på dag 2, og toppet laget etter beste evne. En meget morsom dag, hvor vi lenge knivet med lag vi normalt ligger langt bak.

Joakim startet i Levanger. Han hadde en soleklar ulempe med at laget ikke startet samtidig med de beste lagene, så han løp alene etter en kilometer. Med litt motvind så ble det surt. Han var selv litt skuffet over egen prestasjon, men 3.15-fart i 7 km i slakk motbakke i motvind er uansett ikke å kimse av…

Vi hadde fokus på å sette riktig typer løpere på riktig plass. Joakim fikk 1.etappen for å gi laget et godt utgangspunkt. Geir er fortsatt en meget habil nedoverbakkeløper, og imponerte med 3.35-fart på etappen fra Mule til Verdal. Eirik gikk dypt i kjelleren i etappen mellom Verdal og Stiklestad. John tok over stafettpinnen i Østnesbakkene og løp til Indal med snittfart 4.19. Brynjar løper med god teknikk også der det er flatt, og taklet etappen mellom Indal og Vaterholmen meget godt med snittfart 3.41. Tore er veldig kondisjonssterk, og trives aller best når det bikker litt imot. Snittfart 3.56 er veldig bra opp bakkene fra Vaterholmen til Sul. Håvard Hatle må være innmari godt sammenskrudd for bakkeløping, for han løper omtrent like fort bratt oppover som på flatt. Snittfart 3.54 opp fra Sul til St.Olavsbrua er uforskammet fort! Ådne debuterte i St.Olavslopp-sammenheng med sisteetappen inn til Sandvika i snittfart 4.11. Bra, og enda bedre blir det med mer erfaring rundt disponering.

Vi hadde litt tynt med løpere også på dag 2. Dette løste vi ved at jeg løp mer. Så jeg startet dagen i Stiklestad, og avsluttet opp Østnesbakkene. 2 etapper som hver for seg er relativt krevende, totalt ca 12 km. 1.etappen gikk greit og kontrollert. Var veldig kupert med mye opp og ned, og tidvis dårlig underlag. 2.etappen startet med ei bratt kneik, og her vil jeg tro freshe løpere tjente et halvminutt bare på første kilometeren. Resten gikk tungt men greit. Hentet inn et lag 3 km før veksling, og det var dette som holdt motivasjonen oppe. Siste 2 km er rimelig brutal med stigning på 130 meter…

Her er Brynjar i flott stil på etappen mellom Indal og Vaterholmen.
image
Tore i godt driv opp til Sul.
image
Håvard skyter fart ut fra Sul, og holdt farten godt opp bakkene. Vi skimter Tore i bakgrunnen.
image
Ådne på vei inn mot mål på Sandvika.
image

En herlig laginnsats førte til 18.plass på dag2, og vi rykket opp til en flott 25.plass totalt.

Dag3

Da fikk vi med oss div Wingans og Aunli’s igjen, mens Joakim og Tore fikk en hviledag.

Rent løpsmessig er dette en kremdag (når det er godt vær vel og merke), med lettløpte etapper og flotte omgivelser nesten hele veien (med unntak fra startetappen..). Trafikkmessig pleier det derimot å være en kaosdag, men dette gikk veldig smertefritt denne gangen.

Lars Ove startet showet for KIL i brattbakkene opp fra Sandvika til Kalfjället. Rett og slett en knalletappe, 3.53 i snittfart på Loppets bratteste etappe er respektabelt! En utfordring med KIL er at vi har mange skiløpere, som trives best når det er litt tungt og bratt. Jonas følte seg nok litt malplassert på nedoverbakkeetappen fra fjellet, men tok det med et smil, i hvert fall utad 🙂 Ragnhild imponerte stort igjen på neste etappe fra Skalstugan – Saxån, med snittfart 4.14, i motvind, herlig!!

Jeg selv skulle altså løpe mest mulig under årets Lopp, så jeg doblet nok en gang. 7,7 + 3,6 blir 11,3km. Veldig kjip tur med sterk motvind hele veien. En ulempe når man løper kun en retning… Snittfart 3.42, tungt, dårlig løpsopplevelse. Tok heldigvis igjen noen løpere underveis. Oppvarmingen var derimot veldig positiv. Ble kjørt ut veldig tidlig, og fikk god tid til å nyte omgivelser og folkeliv. Mange hyggelige samtaler med andre løpere.

På etappen mellom Stalltjärnsgropen – Bodsjöbränna så var det Brynjars tur til å få hold. Han hadde tydelig vondt i de brutale nedoverbakkene på etappen, men bet tennene sammen og fullførte med stil.
image
Geir fulgte opp med solid løping ned til Staakurvan.
image
Ådne løp ned til Duved. Vi kommanderte «kom igjen følg på!», og han hang et stykke, men Eldar Rønning er nok litt for tøff 🙂
image
Berit i kjent stil mot Ängena.
image
John inn mot Åre. Litt snurt for at etappen var litt kortere enn angitt.. 🙂
image
Med meget god laginnsats kapret vi nok en plassering på totalen, og lå nå på 22.plass, av alle lag!

Dag4

På Loppets lengste dag måtte vi bruke alle tilgjengelige løpere. Tor og Pauline kom som forsterkninger fra Øra.

Vi rokerte om litt på laget, og jippi, jeg fikk langetappen mellom Mörsil, 11.6 km… Etter 3 dager med hard løping var det lite sprut under oppvarminga. Og med betydelig vind, ugunstig vindretning og en trase som er veldig utsatt for vind så gikk det mye på galgenhumor før start. Men denne gangen var det flere ting som gav motivasjon. Damelaget til Strindheim, med superveteran Fride på min etappe, startet få minutter foran. Hommelvik, med tidligere storløper Frank, vekslet like før meg. Mye å henge fingrene i altså.

Må vel si jeg undervurderte han (for meg) ukjente fyren som startet like før meg… Sånn er det med St.Olavsloppet, her kan det kry fram løpere som sjelden konkurrerer ellers. Frank (som i sin tid tok mange nm-medaljer, og har en så sterk halvmaratonpers som 1.03!) kan fortsatt løpe fort, det tok mange km før jeg hentet inn hans lille forsprang, og jeg fikk aldri mer enn 10 meters forsprang, selv om jeg virkelig prøvde… Om ikke det var nok, så løp jeg litt feil helt på slutten, jeg havnet dermed 10 meter bak, og det klarte jeg aldri å hente inn igjen. Uansett, snittfart på 3.45 min/km, i konstant nådeløs motvind, med steintunge føtter, er godkjent!
SOL14-dag4-Ole

Mange løp godt denne dagen. Et kortkort sammendrag. Jonas klinket til i en etappe som passet han godt. Lars Ove tok en 4.plass i sin grusetappe med snittfart 3.30. Geir demonstrerte sine gode stayeregenskaper ved å løpe hele 15 km i snittfart under 4 min/km. Eirik viste at han fortsatt har fart i kroppen, i sin nedoverbakkeetappe. Tore holder stabilt godt nivå. Mange fler kunne blitt nevnt. En solid laginnsats!

Og her har vi Joakim med fletta, i stor fart ned mot Nälden, en etappe som han vant med snittfart under 3 blank! Det er vel tall vi aldri har sett før på KIL’s lag under St.Olavsloppet? Joakim innkasserte for øvrig 1000 svenske cash for etappeseieren…
image

En haug kjentfolk på vei inn til mål i Østersund.
SOL14-dag4-innspurt

Ådne fikk altså sjarmøretappen inn til Åre. Et godt nytt bekjentskap i Lopp-sammenheng!

Etter 4 dager med MYE løping så gjensto kun den tøffeste etappen av alle:
image
Man blir rimelig utladet etter noen dager på veien, men det er veldig moro, og allerede på festen etter løpet så var neste års stafett et lystig tema…

Resultater finnes her: http://www.st-olavsloppet.com/listorresultat/resultat-2014/

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s