Til topps i storlidalen

Når jeg på lørdag så snøforholdene i fjellet, fant jeg fort ut at her var det ingen tid å miste. Årets påsketopptur måtte framskyndes. 2 uker til med varmt vårvær kunne ødelegge for mye. Lørdag kveld ble det altså tid for ruteplanlegging og klargjøring til langtur.

I påska i fjor besteg jeg Kråkvasstind sammen med Henning. Mer om den turen her: https://sodalo.wordpress.com/2013/05/28/pasketurer-i-storlidalen-del-1-krakvasstind. Når jeg etterpå studerte kartet nærmere så jeg at fjellet også kunne nås direkte fra hytta ved Åmellom. Den gang tenkte jeg ei rute gjennom Fagerlidalen og opp snøbreen ved Sandåfjellet. Etter nærmere ettersyn så jeg at en enda kulere rute ville være å gå rett på sak; bestige Storhaugen, og fortsette fra topp til topp derfra. Storhaugen, Gråfjellet, Sandåfjellet, Svorundfjellet, Kråkvasstind og Svartdalskollen. 5 av 6 topper over 1600 moh. Mektig! Jeg gledet meg voldsomt.

Studerte temperaturvarsel, beregnet bekledning, pakket lett sekk og klargjorde ski og feller. Dette MÅTTE bli bra. Her var det snakk om flere fjell jeg ikke har vært på før, heriblant superbratte Storhaugen som vi ser fra direkte fra hyttevinduet. Kjempestas.

Søndager er avreisedager fra hytta, så jeg hadde begrenset tid. Måtte komme meg ut tidlig. Ekstra utfordrende siden klokka skulle stilles en time fram, dvs. halv 9 betød egentlig halv 8.

Nedturen var enorm når utsikten fra vinduet så slik ut når jeg sto opp:

image

Tykkeste tåka jeg har sett i vinter. Jeg måtte bite meg i det, og fortsette rutinene; mat, smøre matpakke, bekledning osv. Ventet en ekstra halvtime uten at det hjalp i hele tatt. Intet fjell kunne bestiges under slike forhold. Men jeg bestemte meg for å dra ut, og håpet at det løsnet underveis. Jeg kunne vinne tid ved å gå gjennom Fagerlidalen, om det skulle bli nødvendig. Monterte skia på føttene, rente ned til veien, passerte ekrene på andre sida av dalen, og fortsatte langs skitraseen retning Storhaugen. Gleden var stor når jeg så at tåka lå tett bare på den ene siden av dalen. Ruta mi var klar og fin!

Full av forventninger besteg jeg Storhaugen relativt lett og greit. Riktignok var det bratt og hardt opp mot toppen, og et uhell ville være fatalt, men jeg stolte på stålkantene og fellene, og følte meg aldri utrygg.

Utsikten mot fjellene på andre sida av dalen, hvor toppene stakk opp av tåka, var ubeskrivelig flott. Her er Okla kledd i hvitt teppe:
image

… og så har vi Nonsfjellet rett over dalen, med Åmellomfjellet like bak, og populære Storhornet til høyre:
image

Gjerdhøa på andre siden av Fagerlidalen:
image

Storhornet:
image

Storhaugen består av mange kvasse kanter med bratte fjellsider. Ganske vilt at mange skispor ledet utfor kanten her:
image

Pga den snøfattige vinteren så blir det tidlig vår i fjellet i år.
image

Gjerdhøya til venstre, Svorundfjellet rett fram.
image

… og toppen av Gråfjellet til høyre, baki der.
image

Fra Gråfjellet mot Sandåfjellet (tror jeg):
image

Fra toppen av Svorundfjellet, retning Kråkvasstind:
image

Fortsatt Svorundfjellet
image

Mer Svorundfjellet, med Kråkvasstind til venstre og Sandåfjellet til høyre. Ruta mi gikk rett fram, før jeg rente ned mot dagens store mål, Kråkvasstind.
image

Nedkjøringen mot Kråkvasstind besto av en del bæring av ski…
image

Tenkte litt på «seven summits» etter hvert som 1600m-toppene ble passert… Uten sammenligning forøvrig 🙂

En selfie var på sin plass. Siste brunostsmørbrød ferdig stappet ned i halsen, fellene montert på skia igjen, klar til takeoff til Kråkvasstind. Kombinasjonen buff / pannebånd gav en interessann frisyre.
image

Ikke akkurat Randonne-utstyr, men det duger i massevis på lange fjellturer:
image

Oppturen mot Kråkvasstind gikk helt strålende. Her skal man for øvrig trå forsiktig… Varden står rett fram.
image

Fra Kråkvasstind, ned mot hovedveien til Sunndalsøra:
image

Om man planlegger topptur i Trollheimen så bør man ikke vente for lenge.
image

Det ble mye bæring av ski…
image

Nedkjøring, og bestigning av siste topp, Svartdalskollen
image

Nedkjøringen foregikk ikke helt uten dramatikk. Bæring av ski nedover tidvis glatt steinur gir av og til utilsiktet akrobatikk…

Bommet også litt på terrenget, og havnet på feil side av Angårdsvatnet, dvs gjennom en tett bjørkeskog. Tanken var å komme ned ved Storli.

Turen plottet inn på kart:
http://kart.gulesider.no/m/sdrNP

Mange høye fjell, men total stigning var vel kun knapt 2000 høydemeter, fordelt på ca 26 km.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Langturer. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s