Langturer Kyrksæterøra Del 4: Aurdalen-Skjærlivatnet

Høsten er fin tid for gode desserter….

Denne ruta, i nydelig høstvær, og flotte høstfarger, må absolutt ses på som dessert, etter en lang og innholdsrik sesong. En motivasjonstur, som man tenker tilbake til, nærmest med tårer i øynene, når man befinner seg i de mørkeste vintermånedene….

Årets fineste løpetur, helt klart. Turen kommer kanskje opp i samme klasse som mine topp 10 fjellturer. Det sier litt, for det har blitt ganske mange opp gjennom åra. Mange turer i Jotunheimen, Rondane, Trollheimen, Sunndalsfjella, Romsdalen og Dovre. Klart fjellene er mer storslagne i de store fjellkjedene, men flott er det her også. Hemne-natur på sitt aller beste, og i sin fineste drakt.

Tidligere gikk fjellturene i tunge fjellstøvler. At man nå kan gjøre det i lette joggesko og lett løpesekk er et stort pluss. Absolutt en stor bonus for å være i god form!

Friidrettsavdelinga leide minibuss, og vi ble kjørt ut til Aure. Herfra skulle vi bruke føttene for å komme oss tilbake. Invitasjonen til turen ligger her:
http://kil.as/Aktuelt.aspx?avd=3&akt=560

Vi fulgte traseen til Klakkrennet, som er et flott turrenn som går mellom Aure og Kyrksæterøra. Her er reportasje fra fjorårets renn:
http://www.aure-il.org/news/klakkrennet-2011-en-suksess

10 sprekinger fra Kyrksæterøra var med på turen. Vi delte oss i puljer ut i fra mål og mening. Jeg ble med den «travle» gruppa, sammen med Geir og Håvard.

Totalt 3,5 timer. Distanse er jeg usikker på. Kanskje rundt 2-2,5 mil.

Ruta ser ca sånn ut:
http://kart.gulesider.no/m/93Eps

Takker Geir og Håvard for godt selskap!

Publisert i Langturer | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Oslo (halv)maraton 2012

Vel heime etter årets store finale: Oslo Halvmaraton. En flott opplevelse man bare MÅ få med seg som løper.

Burde vært HELmaraton, men skader har hindret forberedelsene, så da måtte jeg bare bite i det sure eplet og kutte distansen med et par mil. Vil ikke risikere flere måneders løpeavbrudd pga et dårlig forsøk på maraton….

Har i lengre tid vært plaget med vond achilles. I tillegg ett eller annet oppi låret. Treninga har blitt meget redusert av den grunn, og har egentlig grua meg en stund til dette løpet. Kjipt å starte i et langløp når man har vondt og er dårlig forberedt! Men reisen ble bestilt for lenge sia så det var ingen vei utenom. Når det er sagt så er det utrolig spennende å prøve denne distansen igjen. Forrige forsøk (i 2010) ble delvis ødelagt av vond fot og hold.

Ankom Oslo fredag kveld. Valgte Rica Hotel Travel. Passe avstand til startområdet. Helt ok rom, men en liten detalj var litt morsom. Finn en feil på bildet nedenfor:

Sjekk firkanten ovenfor tv’en. Gjett 5 ganger hva det er forno. Du tipper det ALDRI. Det er faktisk et vindu inn til dusjen!!

Troppet opp tidlig på Rådhusplassen for å hente startnr. Med 18000 påmeldte så er det et godt poeng å unngå kø og stress…

Stille før stormen

Flere hemnværinger skulle også løpe i dag. Heriblant 15-åringen Joakim Sødal, som skulle løpe «10 for Grete».

Joakim til venstre i bildet, her sammen med Kondis-reporter Bjørn Johannessen

Var veldig spent på hva han kunne prestere her. Kunne sub33 være realistisk? Eller ny aldersrekord på 10km gateløp?

Joakim i full fart inn mot mål (og ny aldersrekord for 15-åringer på 10km gateløp!)

Jo da. Han fikk i pose og sekk med et utrolig sterkt løp på 32.24. Grusing av aldersrekorden.

Stolt Joakim sammen med like stolt storesøster og lillebror.

Før jeg travet opp til hotellet tok speaker en liten oppsummering av 10eren. Her må jeg sitere litt. Gramstads vinnertid var såklart en meget sterk tid på solo gateløp. «Og så var det denne Sødal da. Han har jeg hørt om. Han kommer til å bli skikkelig god!» Osv. Morsomt å være hemnværing i hovedstaden!!:-D

Like etter 10eren startet selve Oslo Maraton.

Fint selskap ut fra start på maraton. Meget sterkt felt på årets maraton-nm.

Epler faller ofte ikke veldig langt fra stammen… Her er Joakims far, John Arild, på god vei til ny maratonpers på gode 3.10.

Da var det tid for klargjøring til konkurranse….. Mange ting må gjøres foran såpass langt løp. Gumlet noen boller og sjokolade underveis…

Klokka skal lades. Gps’en som er innbygd i klokka gir god informasjon underveis, men den suger strøm….

Startnr må festes til singleten. Legg forresten merke til at navnet står skrevet på nummeret. En fin detalj, som medførte mange «Heia Ole» på vei opp/ned Carl Johan….

Utsatte kroppsdeler skal tapes/smøres…. Meget sentralt punkt, og glemte områder kan gi full krise, i hvert fall på HELmaraton!!

Et forsøk på å bedøve min såre achilles: betennelsesdempende salve

Jeg har tverrplattfot, og bruker tape + en liten papirklump under/bak tåball for å avlaste tåball litt. Dette istedet for innleggssåler. Funker fint.

Det blir seende ca sånn ut…

Skovalget ble gjort for lenge siden. Adidas Adizero Adios2 er et trygt valg. Faktisk er verdensrekorden på maraton satt med denne skomodellen. Godt nok for han, godt nok for meg. Skulle gjerne løpt med enda lettere sko, men tør ikke pga achilles.

Etter en kort blund og et par boller var alt klart:

Thumbs up!

Min kjære samboer ble med ned til starten. Hun tok seg av admin av klær. Veldig kjekt. En ting mindre å tenke på.

Eimen av tigerbalsam stakk litt i nesen i startområdet. Kanskje var det ikke akkurat tigerbalsam, men et stoff vi fikk utdelt når vi gikk gjennom Running Expo. Tydelig at mange har tenkt «måtte prøves», og det gjaldt forsåvidt meg også… Om det gir annet enn placebo-effekt vites ikke, men det KAN jo virke.

Klart til start. Møtte mange kjente fjes på startstrek. I tillegg til de mange R-T-erne var også Andreas der. Rene Trønder-bataljonen!

Tidsplan? Vel jeg røsket med meg armbånd med plan for 1.15, men bestemte med fort for å legge det igjen. Det skulle løpes på kroppens signaler. Første del skulle gå lett! Ville være godt fornøyd med 1.17. Noe bedre ville være rein bonus.

Lot klokka vise kun den totale snittfarten, fordi jeg ikke ville bli forstyrret av svingningene per km.

Åpnet rolig og balansert. I hvert fall føltes det sånn. Achilles brant fælt i starten, og vurderte seriøst bryt etter 2km, men det ga seg litt, og hælen fungerte nogenlunde ok resten av løpet.

Lå noen meter bak Terje ei god stund. Tilsynelatende behagelig tempo. Men halvmaraton er noe helt annet enn 10km. Kanskje gikk det fort nok. Lot gruppa slippe, og løp alene en liten stund. Løpere tok meg igjen, jeg hengte en stund, og de stakk. Halvveis ble jeg tatt igjen av Christina B. Holth. Hun løp som vanlig meget kontrollert, og hadde en flott utvikling i løpet med god negativ splitt (i hvert fall har hun slått meg med godt over minuttet siste halvdel…).

Tenkte fra start at jeg skulle drikke litt sportsdrikke på hver stasjon. Men det ble med tanken. Innholdet i første beger havnet «all over the face», bortsett fra i munnen. Kjente knapt smaken av sportsdrikke. Fant ut at det var dødfødt. Dette KAN jeg rett og slett ikke. Drikke av beger under fart krever øvelse…. Heldigvis var været skånsomt mot dårlige drikkere.

Løypa gikk litt sånn i kriker og kroker, og overalt traff vi igjen andre løpere, enten de var på vei tilbake, eller vi var på vei tilbake. Fikk mange ganger et godt bilde på hvor SINNSYKT mange som var ute og løp! Skikkelig moro. Underveis var det også en rekke heiarop fra kjentfolk, som vekte meg litt fra «løpetransen» man går inn i ved konkurranser. Dundrende musikk var satt opp ved ulike punkt. Heiende tilskuere overalt. Skikkelig moro.

Etter halvveis lå den totale snittfarten på ca 3.36 min/km, som var langt over ambisjonen. Utrolig nok føltes kroppen helt ok! Men halvmaraton er noe annet enn 10km. Snittiden gikk snikende oppover, nesten uten at jeg merket det engang. Følelsen var «sliten/utmattet». Ble aldri stiv. Tok meg sammen mange ganger, men trenden var at farten gikk ned.

Så at Andreas var ganske nær meg mot slutten. Det ga faktisk litt motivasjon, og gjorde at siste 3 km gikk markert raskere igjen. Motet steg etter hvert som kilometerskiltene nærmet seg 21. Siste km ble kjørt nesten som langspurt. Så det store målskiltet i det fjerne. Yess! Mål. Tid: 1.16.36. Andreas noen sek bak. Jeg var fornøyd, og han var fornøyd, og vi takket hverandre for løpet. Ekte idrettsglede.

Løpet holdt til en 7.plass i klassen 35-39 år, og nr 34 totalt.

Jeg gikk lenge og gliste iblant den enorme folkemengden etter målgang. Denne opplevelsen vil sitte i lenge! En morsom detalj var at speaker spurte tilfeldige løpere hvor på kroppen de hadde mest vondt. Standard svar var legger og lår. Fint var det at de ikke spurte meg. Jeg hadde nemlig meget sviende gnagsår i lysken… 😀

Brukbare forhold for løping, med ca 8-10 grader og lett regn, men av en eller annen grunn føltes asfalten litt glatt. Snedig, for skoa er nesten helt nye, og sitter vanligvis som støpt på asfalt, selv om den er litt fuktig. Ved et punkt, der vi skulle snu 180 grader midt på veien, føltes det nesten polert. En som løp ved siden av meg fikk et ublidt møte med asfalten der. Tørt vær ville gitt litt mer friksjon. I tillegg var det betydelig vind. Nå var vi rimelig heldige med vindretningen, med medvind i viktige partier, men likevel taper vi mer på partier med motvind enn det vi tjener på medvind. Til tider hadde jeg ly bak andre løpere, men jeg hadde også mange km hvor jeg løp alene. Helt optimale forhold ville gitt bedre tider, helt klart. Men jeg opplevde ikke forholdene som dårlige heller.

Etterpå ble det såklart en del av disse:

Kreativ «restitusjonsdrikk». Gir stål i kropp og sinn, men hodepine ventes den som blir overmodig…

Og på dagen derpå må man jo være litt turist:

Operaen såklart!

Vi passerte vel operaen et par ganger underveis i løpet, men jeg kan faktisk ikke huske det… Utrolig hvor mye vi stenger ute når vi løper konkurranser! Men det er vel kroppens måte å takle smerter på..

Komplette resultater ligger ute på nettsiden til løpet:
http://www.oslomaraton.no/

Stor reportasje i Kondis:
http://www.kondis.no/oslo-maraton-loepsfest-i-8-grader-lett-regn-og-litt-vind.5094007-127676.html

Omtale på nettsiden til Rindals-Troll:
http://www.rindals-troll.no/oslo-maraton-mange-gode-klasseplasseringer.5094095-155653.html

Mer kommer etter hvert….

Publisert i Konkurranser | 9 kommentarer

Løping Del 9: Fra 0 til toppform

Ingenting er morsommere enn å ri på en formbølge, og ta nye perser i alt man er med på. Da er løping utrolig kult!

Bakgrunnen for dette temaet er hvordan man legger opp treninga ut i fra å komme i form langt fram i tid.

Har spekulert en del på hvordan jeg kan si noe om dette temaet, som selv gjør egne feil, gang på gang, og etterpåklokskapen varer sjelden lenge… Men jeg kan si litt om mine erfaringer, så blir det opp til dere å gjøre egne feil.

Hva man legger i ordet toppform er veldig individuelt. Det er veldig avhengig av hva man legger i ordet «0». Være i stand til å løpe ei mil sammenhengende? Eller løpe mila fortere enn noengang? Hvilket tidsperspektiv har vi? Komme i form til neste år??

Prinsippene er vel i utgangspunktet de samme uansett nivå:

– periode med grunnlag/mengdetilvenning. Venne kroppen til mer og mer løping.  Prioriter mengde i stedet for fart. Mao.: løpe mer og mer. Intervallene under melkesyreterskel. Som alltid må all progresjon skje gradvis.

– periode med konkurransespesifikk trening. Oppretthold mengde. Intervallene går litt raskere

– Formtopping. Reduser mengde. Hardere intervaller, lengre pauser, færre drag. 4×4-lignende økter kommer til sin rett. Viktigere med overskudd på kvalitetsøktene. Være med i konkurranser, spesielt «underdistanser» (altså distanse som er kortere enn målet), og kjør enkel konkurranseoppladning mot noen av løpene. Sier litt mer om konkurranseopplading i neste «kapittel».

Vel, det er mine leveregler, men også jeg gjør ofte feil.

Trener man mye bør man i tillegg kjøre ukesperiodiseringer. Korte harde perioder etterfulgt av korte perioder med lett trening.

Spesielt synes jeg det er vanskelig å balansere de harde ukene. Finne ok progresjon uten å bli skadet. Og hva betyr en lett uke? Man skal hente seg inn igjen for å sikre progresjon i de harde ukene. Min vanligste feil her er at de lette ukene ikke blir lette nok (eller de harde ukene er for harde…). Da kommer vondtene.

Når det gjelder lette/harde uker så kommer dette ofte av seg selv for min del. Familie, jobb og andre forpliktelser gjør at man uansett ikke kan legge opp treninga som man vil. Prøver man å kjøre hard treningsuke i ei uke man ellers er opptatt i alle retninger, så går det hardt utover den nødvendige restitusjonen. Egentlig en viktig lærdom vi må gi videre til våre barn. Vil de satse idrett bør de gjøre det før de blir lastet ned med forpliktelser! Vi som sitter slik i det må bare prøve å gjøre det beste ut av det…..

Så lenge jeg har drevet løpetrening har jeg alltid vært i god form i juni. I 2011 kom formen en del tidligere enn i år. Det er lett å forklare. I 2011 kjørte jeg intensiv trening gjennom hele vinteren. Det betød at formen lå jevnt høyere gjennom hele vinteren. I år besto vintertreningen av vesentlig større mengde, og noe mindre intensitet. Jeg følte meg tung av trening på en annen måte enn i fjor. Når våren kom var jeg slettes ikke i form. Det var tøft å komme opp i høy intensitet på de første løpene. Dette i skarp kontrast med fjoråret, hvor jeg følte god form allerede fra start, og var i ok form hele mai og juni. Men treningsmengdene i vinter betalte seg når formen omsider kom i juni, og formtoppen var betydelig høyere enn i fjor, med perser på alle løp jeg var med i.

Årets erfaringer sier meg mye om hvor viktig det er med godt grunnlag, men jeg ser også at man må sette av god tid til formtopping. Formen kommer ikke hoppende på deg, men må bygges over tid. Da får man de beste resultatene.

Publisert i Om løping | Legg igjen en kommentar

klubbmesterskap terrengløp 2012

Terrengløp er både skånsomt og morsomt. Denne gangen var det tid for klubbmesterskap i rindal. 2 runder rundt tjønna. Rett og slett perfekt trase. Myke grusstier og nesten flatt, bortsett fra den beryktede fiskbeinsbakken (som ikke har noe med fisk å gjøre..).

Med en av årets våteste dager så kan man kanskje ikke forvente veldig gode forhold i terrenget, men det var faktisk ikke så ille. Den nylagte grusen gjorde underverker. Det fantes nesten ikke dammer. Partiet fra start og bort til bakken var kanskje litt knasete, men det blir bra til neste år når grusen får satt seg bedre.

Alltid artig å treffe klubbkollegene igjen. Lett å se at det ville bli høy fart. Gode løpere dukket opp en etter en. Skiløperne begynner å komme i form også. Fjorårsvinner thomas som favoritt. Når det gjelder klassen min 35-39år så var det derimot litt tynt. Kun meg…

Alle løp i rindal åpner alltid knallhardt, og dette var intet unntak. Starten gikk i stressende fart. Burde vært litt tøffere, for det er krevende å passere løpere på terrengløp. La meg bakerst i en stor gruppe. Følte det var tungt å komme i gang så jeg tok det med ro opp bakken. Jobbet meg sakte framover og passerte løpere en etter en. Fikk litt magetrøbbel omtrent fra passering av brua og fram til toppen av bakken, men det løsnet litt og hadde mye å gå på i den siste kilometeren. Passerte Filip og hentet inn terje m og lars m. Prøvde å passere de, men begge har en rå toppfart så jeg ble parkert i spurten. Skal jeg slå de så må jeg rett og slett ha bedre kondis…

Tiden ble ca 12.56, dvs ca 11 sek bedre enn ii fjor. Fornøyd med løpet, og følte jeg hadde mer å gå på. Forrmen er i nærheten av den gode vårformen.

Da er det bare 2 uker til sesongfinalen: halvmara i oslo. Har lyst til rindal på gateløp neste helg, men det spørs om jeg må spare den trøblete achillesen. Drøyt 10 km gateløp i lavprofilsko er dårlig medisin. Vi får se.

Artikkel med resultat og bilder er lagt ut på nettsiden til rindals-troll.

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 2 kommentarer

Langturer Kyrksæterøra Del 3: Valsøyfjord

Nå er det kanskje drøyt å ta med Valsøyfjord inn i serien Langturer Kyrksæterøra…. Både annet fylke og annen kommune. Men uansett er det en flott runde, og forholdsvis lett tilgjengelig.

Først vil jeg gi et spark til yr.no, som meldte 0-0,1mm nedbør i tidsrommet. Prøvde å le litt av det, men det gikk ikke, for det var IKKE morsomt. Hva er egentlig vitsen med time-til-time symbolvarsel, når de bommer hele tiden? Jeg takler regn om jeg forbereder meg på det, men når man legger opp til 14 grader, oppholds og stiller med kort/kort så blir man rimelig skuffa når meldinga bommer sånn til de grader. Det regnet kattunger halve turen. Lyver ikke om det var snakk om 1-2 cm nedbør i løpet av turen… Som dere ser er det lite bilder etter passering Valsøybotn og fram til Valsøya…

Kart over ruta:
http://kart.gulesider.no/m/9x0aM

For løpsinteresserte så arrangeres det bakkeløp i valsøybotn: Botn opp. Ca 350 høydemeter fordelt på 3,5 km etter grusvei. Har deltatt 2 ganger. Fint arrangement og fin tur. Middag inkludert, og god premiering. Har vært med 2 ganger, siste gang omtalt her: https://sodalo.wordpress.com/2010/08/11/botn-opp-vals%c3%b8ybotn-i-nord-m%c3%b8re/
Primus motor er Robert Sørlie, som er en meget habil randonee-utøver, og gjorde også god innsats på våre egne bakkeløp Tyskstien opp og Ruten opp.

Gps-klokka viste ca 20km, snittfart 4.15 min/km.

Vi tenker kanskje ikke på det, men vi har helt nydelig natur rundt oss. I løpeskoa får man bedre tid til å nyte den enn bak rattet…….

Synes jeg husker jeg har hørt ordene «Valsøyfjord rundt» ett eller annet sted. Joda, et kjapt søkt på Google, og info om sykkelrittet Valsøyfjor’n rundt kom opp. Arrangør: http://www.valsoyfjordil.no/ Men ruta egner seg absolutt til løping også. Hva med å arrangere et maratonløp her? «Fjordmaraton» eller noe sånt. Må ha blitt en av Norges fineste.

Publisert i Langturer | 2 kommentarer

(Halv)maraton i høst

Hadde en plan om maraton i Oslo 22.september. Reise er bestilt for lenge siden. Men nå må jeg bare innse at helmaraton blir for langt for meg i denne omgang. Ubeskrivelig surt, men et par skader gjør valget enkelt.

En ting er at skader gjør at jeg ikke får trent opp nok grunnlag for maraton, og dermed ikke har sjans på å nå målet mitt. Jeg vurderte ei stund om jeg skulle gjennomføre likevel, bare for opplevelsen sin del. Men nå kjenner jeg at jeg uansett ikke ville få en god opplevelse, og det er ikke usannsynlig med bryt.

Høyre achilles begynte å murre litt et par uker før St.Olavsloppet. Litt komisk, for en uke tidligere la jeg ut til en klubbkollega at jeg ikke har hatt achillesproblemer på 2 år. Fikk som svar at (med glimt i øyet) at achillesvondtene kommer når alt annet fungerer. Må si den traff veldig godt.

Nå har jeg klart å holde achillesproblemet mer eller mindre i sjakk, både ved mindre bruk av lavprofilsko på trening, lite løping i bakker og variert underlag. Har kjørt en del tåhev og tverrmassering av leggmuskler. Langturene har gått fint ved å variere nedtråkket på tåball og hæl. Isolert sett skal en maraton ha gått fint for achilles sin del, selv om det ikke akkurat har vært noe medisin….

Men jeg har også fått problemer i øvre del av høyre hamstring (eller i det området i hvert fall…). Det er dette jeg frykter vil gi bryt-grunn når antall km i maratonfart passerer 30.

Enkel analyse av problemet. Svekket achilles gjør at jeg ikke får brukt leggen skikkelig. Vil tro hamstringproblemet må ses i sammenheng med dette. Jeg løper stort sett på tåball, og når den ene hælen deiser nedi hardere på den ene foten (pga svekket leggbruk) så blir det skjevbelastning som forplanter seg oppover. Kanskje enda mer tydelig i frasparket. Her er hele baksiden av foten strak. Når den ene leggen ikke funker 100% så blir hamstring strekt ut litt for mye. Synes dette høres logisk ut i hvert fall. En skade fører ofte til skjevbelastninger som skaper følgeskader.

Nå har jeg hatt svært dårlige treningsvilkår i sommer/høst. Mange lange dager med tungt kroppsarbeid. Dårlige vilkår for restitusjon mellom økter med andre ord. Det har nok gjort sitt til at jeg har såpass problemer i dag.

Skal i hvert fall gi jernet på halvmaraton 22.september. Persen på 1.19.30 fra 2010 skal gruses med mange minutter. Formen er egentlig ikke så verst.

En ting er positivt med at jeg må utsette maraton, og det er at jeg vil ha noe ugjort. Dermed er sulten på videre satsing fortsatt til stede. Neste år…..

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Klempheia Rundt 2012

Man må jo stille opp når det arrangeres løp lokalt. I hvert fall stort sett. I dag var det terrengløp på planen. Klempheia rundt, med ca 12 km fordelt på mange høydemeter, ca halvparten grusvei, resten sti og myr. Egentlig en fin og variert trase, men litt for bratt nedover et par parti.

Løpet har vært arrangert i 35 år nå. Stort sett har det vært en massemønstring av trimmere, men et lite innslag i konkurranseklassen. Siste 10 år har konkurranseklassen vært preget av veteraner og noen unge lokale skiløpere.

I år ble det egentlig en del bedre. Vi fikk besøk fra Aure, og de gode 15-åringene Joakim Sødal og Tore Berdal startet sammen med oss gamlegutta. Også skijunioren Aunli jr har hatt god framgang på løpinga i siste. Ingen grunn til å daffe rundt løypa med andre ord.

En ting til som gjorde dagens løp ekstra spennende for min del var at flere løpere var aktuell for å få løpets vandrepremie til odel og eie. Deriblant meg.

Jeg hadde langtfra noen god oppladning til løpet, med hardt arbeid hele lørdag, og stress fra tidlig morgen og nesten fram til oppvarming løpsdag. Mentalt sliten før start.

Godt løpevær med ca 12 grader og stort sett oppholds. Litt lett regn fra start, men det gjør bare godt.

Skovalget var enkelt. Her trengs lette sko med godt feste på våt sti, og da er Inov8 xtalon 212 suverene. Eneste bakdel er dårlig beskyttelse mot spisse steiner på grusvei, og et parti med 2km grusvei i slakk nedoverbakke «mørner» fotbladet, men det er ikke noe problem.

Åpnet hardt. Jeg er pingle i terrenget så jeg satset på å bruke kreftene der jeg har nogenlunde fast grunn under føttene. Dannet en tetgruppe sammen med Joakim og Lars Ove. Sistnevnte falt av først, før jeg også måtte slippe Joakim. Jeg lå ca 50m bak Joakim ved passering Wessesætra / første saftstasjon, men luken ble raskt større. Tok av stien. Her har forspranget blitt ca 150-200m. Skjønte egentlig hvor det bar. Har fått god luke ned til Lars Ove. Presset halvhardt oppover Myrsæterdalen. Teknisk krevende terreng, men forholdsvis ok feste. Følte meg fortsatt frisk når jeg kom opp mot løypas høyeste punkt, hvor Ove og Berit Aunli som vanlig sto og heiet fram løperne. Joakim var kommet ut av syne. Tok det litt forsiktig ned de bratte bakkene, og satte fart igjen på grus/traktorveien. Ingen i syne.

Kom inn på skogssti igjen. Synes det er morsomt å løpe i kupert terreng, men jeg er ikke noe god til det. Ankom Bjørksætra. Tok av siste sløyfe opp mot lysløypa. Ingen i sikte hverken fram eller bak. Plutselig forsvant merkinga. Æsj, jeg løp feil. Havnet et stykke nedi lysløypa. Er ukjent med denne sløyfa, men skjønte jeg var for langt ned, så jeg løp oppover igjen. Fant heldigvis neste merke. Tapte sikkert et minutt på tabben, men ingen tok meg igjen.

Siste innspurt. Tøff stigning!

Kom i mål på 56.40, drøyt 3 min bak Joakim. Kun et halvt min foran Lars Ove, så jeg hadde litt flaks at jeg ikke rotet mer…

Aurgjeldingen gjorde samme feil som meg, så det var sikkert et svakt punkt i merkinga.

Rapport, resultater og mange bilder på arrangørens nettside:
http://kil.as/Aktuelt.aspx?avd=3&akt=552

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Langturer Kyrksæterøra Del 2: Gjengstøa

Dagens langtur gikk fra Nesvatnet til Gjengstøa. I utgangspunkt en kjempefin rute for langtur, med god variasjon i både kupering og visuelle godbiter. Viktig at langturene gjøres lystbetonte. Det blir liksom ikke det samme å løpe 78 runder rundt en bane, selv om det er like langt…

I kveld må jeg si det var mange ting som dro helhetsinntrykket ned.

  1. vond achilles og vond hamstring
  2. regn
  3. mørkt og tåkete
  4. dårlig drikkesekk (asics sin). Endte med at jeg la den igjen etter 9 km og hentet den igjen med bil etter endt tur. En ting er at den dingler, og reimene flytter seg etter eget befinnende. Det kjipeste er likevel at man må suge veldig hardt for at det skal komme noe.

Dermed ble det ingen solskinnshistorie denne gangen, men dere får se for dere hvordan turen KUNNE vært…

Totalt ble turen på 31km. Tid: 2:26:20. Må prøves igjen når forholdene er bedre.

Kart: http://kart.gulesider.no/m/96q0N

Publisert i Langturer, Treningsdagbok | 2 kommentarer

Ruten Opp 2012 – ny pers

Ruten opp er et lokalt bakkeløp her i Hemne. Går opp på Hemnes høyeste fjell Ruten på 1040moh. Med start nede ved 200moh gir dette 800 seige høydemeter. Les mer her: http://kil.as/Aktuelt.aspx?avd=3&akt=549

Jeg stilte både som arrangør og deltaker. Egentlig en litt vanskelig kombinasjon, for man klarer ikke å fokusere 100% på noen av delene…. Men begge deler er utrolig spennende.

Pengepremier til de 3 beste, men så at jeg måtte løpe langt over evne om jeg skulle være aktuell for de øverste plassene.

Åpnet meget kontrollert. La meg bakerst i ei pulje på 6 løpere. Vet jo utmerket godt at løpet ikke avgjøres på første par hundre høydemeter. Men kjente at det gikk fort nok. Pulja løp jevnt og fort. Feltet strekte seg ut etter passering av hengebrua. Løypa flater seg ut litt her, men fortsatt er løypa rimelig krevende bortover kupert myrterreng. Rykket opp til 5.plass, men da var det allerede en god del meter opp til nestemann. Bakkene fra 450 moh og oppover er knallharde. Ingen hvileskjær før man når toppen. En hard test både fysisk og mentalt. Klarte ikke å krympe forspranget, men så på klokka ved tjernet like under toppen at tiden var veldig bra. Kom opp til ny pers på tiden 43.56.  Drøyt halvannet minutt bak vinneren.

Arrangørens rapport fra løpet: http://kil.as/Aktuelt.aspx?avd=3&akt=550
Her finnes både resultater og masse bilder.

I skrivende stund føles kroppen rimelig mørbanket. Mange høydemeter gir kroppen tydeligvis mye juling… Men jeg har jo ikke trent bakker siden i vår. Kan jo ha med det å gjøre…

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Størenmila 2012

Dette skulle være mitt eget kvalifiseringsløp for satsing på maraton. Hadde som krav at jeg skulle under 34 min.

Før omtale om selve løpet vil jeg si litt om det jeg har gjort siste dager. Jeg har hatt ferieuke. Det betyr som vanlig arbeidsleir. Hardt arbeid fra morgen til kveld. I går for eksempel la jeg kantstein. Lempet på 40-50 kg store steinblokker. En ting er å løfte på disse, men de skal også senkes forsiktig nedi støp, litt under bakkenivå. God ryggtrening med andre ord. Justering i høyde og retning. Kapping. Støp skal lages, trilles og måkes. Denne uka har også vært årets varmeste. Svette blandes meget godt sammen med sementstøv og steinstøv. Håret føltes som stålull. Ryggen var flere 10år eldre.

I dag var det løpsdag. Da skulle jeg bare ta siste rest med kantstein, for jeg måtte jo ha litt overskudd til kvelds. Nå skal det sies at jeg ikke akkurat er bygd for sånt arbeide. Løpere og datafolk er normalt pingler, og jeg er intet unntak. Siste rest var kantstein mellom 2 vegger. Bare 2,5 meter. Men kravet til presisjon var enda høyere her, fordi kantsteinene skulle (naturlig nok) stå i rett linje, og i tillegg i vater og nøyaktig riktig høyde i forhold til belegningssteinene (som er neste prosjekt). Det betød enda mer finløfting, justering og flere runder kapping av tunge steiner. Godt var det at naboene ikke var hjemme, for med all høylydte banninga har jeg sikkert har blitt anmeldt for husbråk. Dermed ble det brukt flere timer også her, med tilhørende svetting. Når jeg var ferdig var det drøyt 4 timer til løpsstart. Sliten….

Må si jeg vurderte å trekke meg fra løpet. Rygg/hofter/lår har fått skikkelig juling siste dager. I tillegg viste gradstokken langt over 20 grader. Noen ekstraordinært god tid var utelukket. Men samtidig er det jo kjekt å ha gode unnskyldninger på lager for dårlige tider… Jeg bestemte meg for å dra. Om ikke annet er det jo god trening i å løpe konkurranser.

Størenmila er normalt en relativt lettløpt 10km. Mange har løpt på gode tider her. Selv har jeg vært her en gang før. Det var i 2009, omtrent ei uke før min første (og foreløpig eneste) maraton. Da ble tiden ca 35.40 (og maraton ca 2.59.30 etter STOR positiv splitt…).

En morsom ting med dette løpet er at R-T vanligvis er godt representert. I år intet unntak. Dermed ble det hyggelig gjensyn med mange klubbkompiser.

Som vanlig ble det nøye vurdering av løpsopplegg. Egentlig ganske enkelt denne gangen, for jeg hadde ikke peiling på kroppens tilstand etter siste dagers kjør, så jeg fikk løpe på feeling, og ikke tenke på tiden jeg hadde lyst til å løpe på.

Sosial oppvarming med Terje og Thomas. Jogget nedover siste del av løypa. Ble minnet på traseens svake punkt, nemlig den fæle motbakken på slutten. Nesten 1 km med motbakke. Den kjenner man godt om man ikke har krefter igjen! Dette gjør det litt vanskeligere å disponere løpet riktig. Tjener man på å holde igjen litt før bakken? Tja nja.

Stilte til start. I det minste hadde jeg ikke vondt noe sted, men overskuddet jeg burde hatt var dypt savnet. Hang delvis med teten første km. Ola Sakshaug rykket tidlig fra. Terje, Thomas og Arnt Inge dannet en pulje. De seg sakte men sikkert fra. Lett å kjenne at de løp for fort for meg. Dermed ble jeg liggende alene. Kilometertidene tilsa at dette ikke ville bli noe toppløp. Rundt 3.20-3.30 første kilometrene, men dette var i slakk nedoverbakke. Det ble hardere å opprettholde farten etter hvert.

Når man løper alene så blir det automatisk at man ikke presser/fokuserer 100%. Det går litt på «flyt» og «auto». Dette gjaldt i dag også. Men så ble jeg oppmerksom på løper som holdt på å ta meg igjen. Utrolig hvor motiverende dette kan være, om man har krefter igjen til å korrigere. Dette gjorde monsterbakken på slutten litt mer interessann. Klarte å holde han bak meg, men han tok meg på spurten.

Tid: 35.03 ifølge min klokke. Kanskje litt skuffende, men omtrent som forventet ut i fra dagsform og løpsforhold. Umulig å si noe om hvor bra dette var. Jeg lar ikke dette løpet bestemme om det blir maraton eller ikke. Reise/opphold Oslo Maraton er bestilt, så tur blir det uansett. Om det blir hel eller halv er det store spørsmålet. Jeg tar beslutningen i helga.

En ting som er litt dumt med å konkurrere på tid. Man stenger ute alle inntrykk. Etter løpa husker jeg nesten ikke hvor jeg har løpt. Fokuset ligger kun på klokka, steg og felt/andre løpere.

Neste løp blir lokalt bakkeløp: http://www.kondis.no/bestig-hemnes-hoeyeste-fjell-ruten.5079148-127693.html

Skal bli greit å starte på jobb igjen, sånn at man får overskudd til trening!

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Løping Del 8: Ulike typer økter, treningssammensetning

Hvordan trener man for å bli bedre som langdistanseløper?

Det fins nok ingen fasit. Ulike trenere ville sagt ulike ting. Jeg prøver her å si litt om treningsfilosofien jeg trener etter.

Det alle er enige om er at den viktigste trenbare egenskapen til en langdistanseløper er aerob utholdenhet. Jeg er ingen ekspert på området, og rører bare litt i grøten ved å gjengi litt av det som sies på nettsidene til Olympiatoppen.

Vår aerobe kapasitet bestemmes av kroppens maksimale oksygenopptak (VO2max), og hvor godt vi klarer å utnytte dette i det arbeidet vi skal gjøre (utnyttelsesgraden).

Utnyttelsesgraden kommer av hvor gjennomtrenet vi er innenfor vår idrettsform. Her kommer alt det kontinuerlige og tålmodige treningsarbeidet vi gjør inn i bildet. Alle de langvarige terskeløktene, langturene osv, år etter år. Vi må få trenet opp de riktige musklene og tilvent senene og skjellett i forhold til vårt bevegelsesmønster. Trening over tid utvikler blodårenettverket vårt slik at vi får transportert mer blod/oksygen ut til musklene. Spesifikk trening er viktig. Om en løper har svært høyt oksygenopptak, så er det ikke noen direkte sammenheng i at løperen får utnyttet dette i forhold til sykkel (som krever en helt annen bevegelsesform).

Høy VO2max gir god form. Hjertet er sterkere og klarer å pumpe mer blod ut i systemet. Se forøvrig linken som er omtalt under 4×4 nedenfor.

En annen viktig egenskap er arbeidsøkonomi. Dette handler om å løpe fortest mulig med en gitt intensitet/puls. Det kan komme av forbedret teknikk eller styrking av sentrale muskler.

Alt dette henger litt i lag.

For å trene opp de ulike egenskapene må vi trene variert med ulike intensiteter. Hardt og kort, langt og rolig, kort og rolig, oppover/nedoverbakker, ulike terreng osv.

Når vi skal trene med veldig høy intensitet bør økta brytes opp i intervaller. Det fins utallige måter å løpe intervaller på, alt etter mål og mening.

Langintervaller. Hva man legger i ordet langintervaller kommer mye an på hvor godt trent man er. Dette har kanskje mest med varighet på dragene å gjøre. Skal man regne 1000metre som langintervaller når man løper de på 3 blank? Dessuten avhenger det av hva man trener til. Jo lavere intensitet jo lengre drag. Langintervaller brukes utelukkende til trening under melkesyreterskel. Mange muligheter for variasjon. Basert på tid eller basert på distanse. I utgangspunktet korte pauser. Lengre pauser jo nærmere terskel man løper.

Kortintervaller. Ligger litt i kortene at dette er intervaller med kortere varighet. Gjerne litt høyere fart. Kortintervaller kan brukes til ulike formål. Høyt volum og korte pauser trener utholdenhet under terskel. Lavere antall, høyere fart og lengre pauser trener fart. Det er ulike meninger om fartstrening blant langdistanseløpere. Normalt trenger vi svært lite spesifikk fartstrening. Høy fart betyr stor belastning og lite mengde. Selv trener jeg utelukkende kortintervaller som terskeltrening med høyt volum. Fart trenes kun i form av stigningsløp (egen omtale).

45/15 er en populær variant av kortintervaller. Det betyr 45 sek drag, 15 sek pause. F.eks. 20-30 drag. Gjerne med seriepause(r). Man får trent utholdenhet med raskere fart enn man ville hatt ved lengre drag. Selv kjører jeg lignende opplegg: 400m/100m x 20 og 300m/100m x 30.

Pyramide. Intervallform med variasjon i varighet på dragene. Gjerne i pyramideform, f.eks. 1-2-3-4-5-5-4-3-2-1 min. Fin måte for å kjøre variert fart på dragene.

4×4. En mye omtalt intervallform som handler om å øke oksygenopptaket. I utgangspunktet 4-minuttersdrag med lang pause i mellom, gjerne opptil 3 min. Rolig jogg i pausene. Mye er skrevet om det på nett, bare søk på 4×4… For eksempel: http://www.dn.no/dnaktiv/article1972036.ece. Svært få topputøvere (om noen?) trener 4×4. Topptrenere innenfor langdistanse fnyser av 4×4. Det blir rett og slett for hardt og for lite mengde. Mosjonister kan derimot ha svært god utbytte av dette.

Bakkeintervaller. Intervaller i motbakker. Lange/korte drag ut i fra mål og mening. Korte drag kan bidra til å forbedre løpsteknikk. Generelt gir motbakkene god styrketrening. Bakken bør ikke være spesielt bratt. Lange drag krever god intensitetsstyring, hvis ikke pumper du musklene fulle av syre…

«Fartslek», naturlige intervaller. En fellesbetegnelse på intervalltrening uten plan/struktur. Lei av standard tusinger? Lyst til å trene intervaller ut i fra dagsform? Da kan fartslek være tingen. Legg opp til en halvlang tur, og kjør intervaller ut i fra form og terreng. For eksempel kjøre drag opp alle bakker. Eller kjør drag kun der det er flatt. Jogg imellom dragene.

Stigningsløp. Korte drag som gir god fartstrening uten at det «koster» så mye. Typisk 4-6 drag på 80-120 meter. Start draget rolig, og øk farten kontrollert fram til midten, hold «frisk» fart noen sekunder, før du bremser kontrollert ned til 0. Kontrollerte bevegelser er nøkkelen her. «Frisk fart» betyr ikke full fart, men kontrollert fart. Disse dragene brukes av svært mange, og har mange formål. For det første koster de svært lite. De gir billig fartstrening. De er fine til å klargjøre kroppen til høy intensitet, f.eks. hardøkter og konkurranse. Fine til fartstrening etter roligturer.

Hurtig langtur. Kontinuerlig løping under melkesyreterskel. En del kaller det tempoturer. Fart og lengde bestemmes ut i fra hvor godt trent du er. Kanskje lettest å se beskrive det ut i fra puls. Det tar ofte noen minutter før pulsen kommer opp til «terskelområdet», og så fortsetter man til man når terskel. Hvor langt det blir avhenger altså av hvor utholden man er i terskelfart. Man skal ikke bli stiv på slike turer. Dette er en viktig treningsform for langdistanseløpere. Sjelden løp er organisert som 10x1000meter…..

Progressive turer. En variant av hurtig langtur, hvor man starter rolig og øker farten kontrollert etter hvert. Dette er helt klart lettest å gjøre på tredemølle, hvor man kan styre farten til den minste detalj. Krever god fartsfølelse for å gjøre slike økter ute. Fin økt for å trene på temposkifter, og at man skal ha høyest fart mot slutten.

Rolig langtur. Hovedtyngden av treningsmengden til langdistanseløpere er rolige langturer. Roligturene har svært liten innvirkning på hjerte/oksygenopptak, men er viktige av mange årsaker: utvikle blodårenettverket, restitusjon mellom hardøktene, løpsstyrke, herde muskler/sener slik at man tåler hardere økter, vektkontroll. Varighet bestemmes av mål og mening.

Alternativ trening. Alternative treningsformer er viktige for å holde kroppen vedlike under perioder hvor man ikke tåler å løpe så mye man vil, spesielt ved skader. Det beste er såklart bevegelsesformer som stimulerer tilsvarende muskelgrupper som løping. Klassisk langrenn, stående sykling, løping i vann, ulike kondisapparat på treningssenter…

«Konkurranse er beste trening». Man klarer aldri å presse seg like hardt på trening som når man får startnr på brystet og skal løpe sammen med andre. Jeg opplever konkurranser som ekstremt formbyggende.

Periodisering. Trener man seg i senk over lengre tid kommer problemene garantert. Man bør periodisere treninga slik at kroppen får tid til å hente seg inn igjen. Som et minimum bør man operere med «normaluker» og «harduker». Men har man familie så blir det ofte naturlig periodisering. Det oppstår alltid ett eller annet som gjør at man ikke kan trene så mye man vil uansett.

Treningssammensetning. Hvordan man syr sammen et optimalt treningsopplegg? Egentlig et kjempestort tema som det er skrevet mange bøker om. For nybegynnere kan man si at all trening er bra trening, og man kan velge og vrake blant økter og få framgang i lang tid framover. For erfarne løpere kan det være både komplisert og utfordrende å komme seg videre.

Langdistanseløpere flest trener ut i fra prinsippet «mest mulig trening på/like under melkesyreterskel». Jeg trener mer og mer ut i fra dette. Tenker at det er bedre med 12x1000m i fart på 3.30 enn 6x1000m i fart 3.20. Varier øktene ut i fra draglengde og fart. Samtidig må man balansere treninga godt ut i fra rolig/hardt/restitusjon og treningsbetingelser/livet rundt.

Selv har jeg hentet det meste av min inspirasjon ut i fra andres trening. Plukket interessanne økter og tilpasset de til mitt opplegg.

Det fins utallige kilder for treningsprogram på nett. Et par eksempler:
http://www.loplabbet.no/treningsprogrammer (både for nybegynnere og erfarne løpere)
http://www.oslomaraton.no/lopegruppe/treningsprogram/ (program for ulike nivå og ulike mål)

Publisert i Om løping | 2 kommentarer

Langturer Kyrksæterøra del 1: Ytre Snillfjord

En fin ting med maratontrening er at det åpner opp for nye muligheter for langturer. De ekstra kilometrene gjør turene straks mer interessanne. En av de tingene jeg elsker mest med løping er nettopp å oppleve nye områder.

Tenker nå å bruke noen av langturene for å dokumentere muligheter for lange løpeturer her på Kyrksæterøra.

Starter med en rute jeg ikke har tenkt på før: t/r Ytre Snillfjord. For det første har jeg tenkt at dette var innmari langt. Dessuten er det litt bakkete en del steder. Og så må man gjennom et par svarte tunneller. Den ene er veldig svart. Hele turen er på asfalt.

Fikk ideen når jeg kjørte ut til Snillfjord på Knubben Rundt i forrige helg. Ruta så veldig spennende ut. Ekstraordinært flott. Måtte bare prøves. Dermed har jeg gått hele uka og gledet meg til langtur.

Parkerte ved Rema. Passende utgangspunkt, for eieren bor i Snillfjord.

Turen gav mersmak! Anbefales på det varmeste til løpefrelste som besøker Kyrksæterøra. Totalt 28 km. Kart: http://kart.gulesider.no/m/9z1dP Tid: 2.11.30, dvs snittfart ca 4.45.

Publisert i Langturer | 2 kommentarer

Jordbærtrimmen 2012

Høstens 2. konkurranse: Jordbærtrimmen i Lensvik. 10,6km ifølge min klokke (10,7 ifølge annonsen). Første og siste 1,5km på asfalt, resten grus. Småkupert. Topp forhold for løping, med 16 grader, overskyet og lite vind.

Jeg har ikke vært der før, men har hørt mye positivt om løpet. Supert som treningsløp. God atmosfære, flotte premier, god speakertjeneste, flott anlegg som utgangspunkt, fin trase, km-merking osv osv. Og ikke minst; gode jordbær!! Kan ikke forvente særlig mer.

Mange R-T’ere med på løpet. Hyggelig å treffe igjen gjengen.

Det ble etter hvert lett å se at topplassering var utenkelig. Den første løperen jeg traff var Ola Sakshaug. Så dukket både Teklya, Thomas Holm og Lars Hagen opp. Egentlig litt morsomt at så gode løpere prioriterer dette løpet. For min del var det interessant å se hvordan ståa er i forhold til løpere jeg var jevn med før ferien. For eksempel stilte både Terje O og Arnt Inge til start.

Varmet opp langs traseen sammen med Terje, Arnt Inge og Thomas. Løypa startet bratt oppover. Flatet ut litt, og så gikk det endel nedover. Jeg sprudlet ikke akkurat av overskudd idet vi startet oppvarminga. Uka har vært rimelig tøff, med 10km terrengløp søndag, 3milstur mandag, 11km HL onsdag og et par roligturer som påfyll. Det fikk jeg merke underveis.

Startfeltet startet relativt bedagelig oppover bakken. Fulgte greit med i starten. En tetpulje med 4 løpere rykket fra ganske tidlig. Var vel som forventet. Jeg hang meg på en gruppe med 6 løpere, deriblant Thomas, Arnt Inge og Terje. Klarte akkurat å følge de. Eller, de hadde egentlig akkurat for høy fart. Jeg ble ofte hengende et par meter bak, og lukene ble tøffere og tøffere å hente inn etter hvert. Etter ca 6 km ga jeg litt opp. Lot luka bare vokse. Det ble for tøft. Jeg var ikke helt kake, men jeg klarte ikke å henge på. Luka ble stor, men en løper begynte å falle fra. Jeg fikk igjen litt motivasjon, og hentet han inn ved drøyt 8 km. Siste motbakken var knallhard. Føltes som jogg! Løperen jeg tok igjen var tydeligvis bakkesterk og hang seg på. Klarte å få opp brukbar fart på toppen og nedover, og fikk en del meter inn mot mål.

Tid: ca 37.37. 3.plass i klassen 35-39år, ca 9.plass totalt.

Dette ble et løp hvor jeg sannsynligvis ville tjent MYE på bedre overskudd. Da har jeg tjent mer på å henge på pulja mi. Nå ble det litt sånn akkurat ikke. De var akkurat for sterke. Når de slapp var egentlig løpet kjørt. Jaja, ikke så farlig, det blir mer interessant 16.august, for da er det Størenmila. Det blir viktig for motivasjonen for å satse på HEL i Oslo….

Resultater og info kommer sikkert på nettsiden til arrangøren:
http://lensvik-il.no/index.php

Ellers blir løpet sikkert omtalt både i Kondis og nettsiden til R-T. Kommer med linker etter hvert.

Publisert i Konkurranser | Legg igjen en kommentar

Sammendrag, trening i juli

Treninga i juli har vært preget av ferietid. For min del betyr det (som vanlig) MYE hardt arbeid i heimen, med bl.a. graving, steinlegging, støping, muring, snekkering, maling osv. Mao, jeg gjør mye jeg ikke kan. Til daglig er jeg jo kontorist… Alt i alt gir dette lite overskudd til trening.

Treningsmålet for juli har helt klart vært å unngå for mye forfall. Jeg har kuttet ut mange økter, men de som ble utført ble gjort hardere. Dessuten har jeg tanker om langløp i høst, og treninga har vært rettet mot det. Dermed har det blitt stor mengde i det som ble gjort. Flere svært lange langturer og intervalløkter med stor mengde.

Totalt fikk jeg til 315 km i juli, fordelt på 19 økter. Det er mer enn både i mai og juni, til tross for langt færre turer. Detaljer om hver økt ligger i dagboka:
http://www.jogg.se/Traning/TdBok.aspx?anvid=110142

Nå blir det forhåpentligvis en kraftig økning i treningsmengde framover. Har nemlig bestilt reise til Oslo 22.september… Om det blir HEL eller HALV kommer an på hvordan føttene takler mengdeøkninga framover, samt resultat etter Størenmila 16.august. Jeg gidder ikke løpe HEL med vonde eller trege føtter.

Vil tro jeg nå har stor nytte av de lange øktene jeg har hatt i ferien. De gjør at jeg heller tåler den nødvendige mengdeøkningen bedre.

Egentlig fatter jeg ikke at jeg i hele tatt vurderer HEL. Når jeg tenker tilbake til 3milsturene så husker jeg ganske godt at jeg IKKE hadde lyst til å løpe ei mil til….

Tanker rundt 22.september kommer….

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Knubben rundt 2012

Høstens første konkurranse for min del. Et slags «kom i gang»-løp.

Knubben Rundt er et meget variert fjelløp i Snillfjord. Totalt drøyt 10 km, fordelt omtrent slik:

  • 3 km stort sett oppover (ca 300 høydemeter) , med et par platå innimellom, stort sett på grusvei
  • 1,5 km på flatt/nedover på vått myrterreng og sti
  • 2 km (?) nedover etter traktorvei
  • 3,5 km småkupert etter asfalt og litt grus

Knubben Rundt er et tradisjonsrikt løp med flott atmosfære og solid deltakelse, både på trim og konkurranse. Som regel kommer det noen skikkelig gode løpere å bryne seg på. I år var intet unntak. Med Tore B. Berdal og Joakim Sødal på startstrek var det lite håp om å kjempe om seieren.

Storebror diskuterer løpsopplegg med Ove og Berit Aunli

Bestemte meg for å delta i dag morges. Tvert etterpå kom konkurransenervene som kastet på meg igjen. Prøvde å overbevise meg selv om at dette kun var trening, og det skulle bare «gå som det går», men kroppen lot seg ikke lure. Rastløshet, surrehode og kaldsvetting. Kroppen gikk i forsvarsposisjon, og gjorde seg klar til å ha det vondt. Ingenting galt i det. Sånn er det bare.

Flotte forhold for løping, med rundt 18 grader, overskyet og nesten vindtstilt. Tørt etter veiene, men vått i myra.

Sosial oppvarming sammen med Tore B.B. En meget habil skiløper, som også er god til å løpe. Han har også bakgrunn som en meget sterk orienteringsløper. Vi jogget oppover grusveien i starten. Fy flat det var bratt!! Jeg har hørt rykter om at det var bratt altså, men fikk virkelig bekreftet dette. En kontrollert åpning var på sin plass.

Skovalget var meget enkelt. Kun et par km i myr kvalifiserte ikke for terrengsko, så jeg satset på løpsfølelse: Adidas adizero pro. Godskoa! Ingen bedre, ingen ved siden.

Hele startfeltet åpnet behagelig kontrollert. Ingen som virkelig tok kommandoen. Det dannet seg etter hvert en liten tettrio med Tore, Joakim og en jeg ikke kjenner navnet på. De fikk bare kjøre sitt løp. Jeg løp mitt. Lå i pulje med en sterk dameløper. Hun løp utrolig lett i disse bratte bakkene. På toppen ble jeg løpende alene, og slet litt med å finne merkingen nedover myra. Var nok litt for uoppmerksom her, og rota en del. Innimellom ble det et par humoristiske fall også. Et mageplask og en sklitakling. Ble tatt igjen av 2 løpere, og vi kom omsider ned til traktorveien.

Jeg fikk «pes» nedover de bratte bakkene, og måtte virkelig slippe løs for å holde følge. Kom omsider til hovedveien. Da var det min tur. Herlig å kjenne fast grunn igjen. Fikk opp farten, og ble inspirert av å se en løper langt framme. Vurderte sjansen på å ta han igjen. Prøvde å telle sekunder. Drøyt 40 sek bak. Var det mulig? På bare ca 3,5 km? Hadde krefter igjen, bare å kjøre på. Tok av oppover en grusvei. Tøft å slå om, men så at jeg nærmet meg. Holdt på å løpe feil igjen, tapte noen sek på LANG yttersving… Forspranget var dessverre for stort. Kom i mål ca 25 sek bak. Tid 43.43. Tore B.B. vant på 40.24, foran Joakim på 42.05.

Egentlig et løp med mange feller å gå i. En skivebom i motbakkene ville kostet dyrt i  det påfølgende terrenget. For stor fart nedover ville gjort det tøft å få opp fart på hovedveien. For stor fart der ville gjort det surt oppover grusbakken. Disponerte egenlig ganske ok. Kanskje litt for passivt.

Med bedre terrengløping så ville det blitt kamp om 3.plassen. Det var kanskje langt mellom merkingene, men jeg burde jo vært mer fokusert.

Nettsiden til arrangøren, med resultater fra dagens løp

Publisert i Konkurranser | Legg igjen en kommentar

Løping Del 7: Løping og tøying

Nesten litt komisk. På foredraget tenkte jeg nærmest å si at tøying er oppskrytt. Få dager før foredraget kom det en lengre artikkel i Kondis som beskrev hvor viktig tøying er for løping. Tøying er svært omdiskutert, og omspunnet med MANGE myter og meninger.

Jeg tok en liten tøyediskusjon med noen av mine klubbkamerater. Det ble litt sånn «æsj skal vi snakke om noe annet??»… Gjengangeren er at det brukes lite tid til tøying. Bortkastet energi… Men langdistanseløpere flest er ikke verdens mest grasiøse folkeslag heller da.

At tøying skal hjelpe på restitusjonen, og at man blir mindre støl, det er i hvert fall oppskrytt. Om jeg for eksempel skulle tatt ETT sett med benkpress, langt unna smerteterskelen, så har jeg blitt støl i brystmusklene i mange dager etterpå, uansett hvor lenge jeg har stått og tøyd etterpå.

Tøyer man etter hardøkter så kan dette gjøre vondt verre. Hard trening bryter ned, og lager små rifter i muskulatur, og om man i tillegg tøyer hardt etterpå så er ikke det særlig positivt.

Man tøyer ut i fra mål/mening, dvs man skal ha riktig smidighet i forhold til det bevegelsesmønsteret man skal gjøre. En sprinter trenger mye mer fleksibilitet enn en langløper (pga langt kraftigere/større ledd/muskelutslag).

Det sies at bevegelighet er viktig for løpsøkonomi. Spesielt er hofteleddsbøyerne nevnt. God bevegelighet her er viktig for å «få fram hofta» (en av de mest sentrale elementene innenfor god løpsteknikk). Likevel har jeg tro på at man trenger ikke mer enn «tilstrekkelig smidighet». Å være smidig som en turner vil virke mot sin hensikt. Langdistanseløpere trenger en viss stivhet for at kroppens «strikkmotor» skal fungere.

Man trenger fleksibilitet for å forebygge skader. Er man grasiøs som et spett så strekker man muskler og ledd ut i ytterpunktene hele tiden, og det skaper irritasjoner. Altfor stramme leggmuskler kan irritere achilles. Altfor stram hamstring kan gi utslag i rygg og kne. Ting henger sammen. Altfor stramme muskler gir også økt fare for strekk.

De jeg har snakket med sier det er bedre å kjøre dedikerte «tøyingsøkter» enn å tøye i tide og utide. Gjerne i forbindelse med de korteste roligøktene. Gjør det skikkelig når man er i gang. Kanskje 1-2 ganger i uka.

Selv tøyer jeg (sikkert altfor sjelden) hofteleddsbøyerne og hamstrings. I tillegg tar jeg eksentriske tåhev.

Mye er skrevet om tøying på internett. Her er et par av de beste sidene jeg fant på sparket:

http://www.olympiatoppen.no/fagomraader/trening/bevegelighet

http://touch.abcnyheter.no/livet/2012/06/28/slik-toeyer-du-ut-etter-loepeoekten

Begge sidene gir mange tips til tøyeøvelser, og omtaler emnet på et mer faglig nivå enn det jeg kan….

Gjerne kommenter om dere mener noe jeg skriver er rav ruskende feil. Kritikk (og tilføyninger) mottas med takk! 😀

Publisert i Om løping | 3 kommentarer

Løping Del 6: Løping og skader

Fåtallet (kanskje ingen?) slipper unna skader om man satser løping. Stort sett gjelder det skader knyttet til overbelastning og slitasje. Løping er ekstremt belastende, og satser man hardt så har man småvondter ett eller annet sted omtrent hele tida. Man kan jo spørre seg hvorfor man driver med dette… Men kroppen har en fantastisk evne til hele tiden å tilpasse seg nytt aktivitetsnivå, bare man er tålmodig og tolker signalene på riktig måte.

Jeg har ikke som mål å gå i dybden for alle typer skader her, og det har jeg heller ikke kunnskap om. Hovedregelen er at man skal oppsøke spesialister for hjelp. Jeg vil bare si litt generelt om de erfaringer jeg har rundt skader.

En som starter med løping i voksen alder vil garantert oppleve småskader og vondter, nesten uansett nivå. De fleste kommer f.eks. innom betennelse i beinhinne. Gjerne litt stikking i kne (her finnes det utallige varianter). Sliter man med rygg så vil det sikkert føles værre før det blir bedre. Man vil kanskje oppleve utrolig mange måter å ha vondt i hofta på. Setter man litt fart så vil man kanskje oppleve strekk på en eller annen måte. Når man har kommet over nybegynnerkneika så dukker gjerne achillesproblemene opp. Satser man på forfotløping så vil man gå med konstand sure legger i lang tid. Løper man MYE så kommer man kanskje borti både løperkne og hopperkne. Har du hørt om plantar fascitt?? Kanskje kommer du til å lære mye om det… Stort sett gjelder alt dette vondter knyttet til overbelastning. Utfordringen ligger i å tolke signalene på riktig måte, og justere før det blir verre.

For å si det enkelt, i løpet av de 4 åra jeg har trent løping har jeg vært innom alt jeg har nevnt ovenfor, og enda mer. Det er nesten sånn at det er ALLTID ett eller annet å kjenne på. Sånn vil det ofte være når man satser. Man trener på kant med hva man tåler.

Å gå innom alle typer skader i detalj vil ta mye plass, og dessuten mangler jeg kunnskap, så jeg nøyer meg med å gi generelle råd.

Vær rask med å korrigere litt når man kjenner på noe. Ignorerer man vondter så blir det værre, og det tar lengre tid, og det koster mer å bli bra igjen. Ofte er det snakk om små justeringer. Ta for eksempel beinhinne. Her kan det være så enkelt som å bytte skopar. Ulike sko belaster føttene på ulik måte. Løp på mykere underlag. Grus kan være hardt, men likevel bedre enn asfalt, fordi det er alltid små ujevnheter som gjør at tråkket blir litt forskjellig på hvert steg (og man fordeler dermed belastningen bedre). En annen positiv ting med grus er at grusen gir litt dårligere friksjon. Nedtråkket sklir bittelitt fram, og frasparket er ikke fullt så responsivt. Dermed LITT mindre belastning.

Ikke kutt ut trening helt. Reduser litt, og tren litt annerledes. Dette opprettholder bevegeligheten, og sørger for å «holde systemet i gang». Jeg erfarer ofte at om jeg holder opp helt en periode, og starter på nytt igjen, så kommer vondtene tilbake ganske fort, og i tillegg nye vondter som følge av at jeg starter opp igjen for brått.

Annerledes trening kan også være såkalt alternativ trening. I skadeperioder har jeg av og til byttet ut noen løpeøkter med sykkel. Stående sykling er ganske relevant bevegelsesform for løping også. På treningssenter fins mange apparat for trening av kondis. Det er i hvert fall mye bedre enn ingen trening.

Sørg for å opprettholde en viss smidighet. Kommer tilbake til tøying i senere artikkel.

Prøv å finn ut litt om skaden. Det finnes MYE info på internett. Noen skader skal IKKE ignoreres, og hvis mistanke om det så må det utredes hos spesialist. For eksempel kan vond vrist være første signal på tretthetsbrudd. Om vondtene ikke går bort av seg selv innen en rimelig tid bør man uansett oppsøke hjelp.

Problemer KAN skyldes helt andre forhold enn man tror. Kroppen er komplisert sammenskrudd, og en «feil» på ett sted kan gi utslag på helt andre steder. Er hofta litt skeiv? En fot litt lengre enn den andre? Tverrplattfot? Sånne ting må man til spesialist for å finne ut av. Som regel fins det bot for nesten alt.

Om man overpronerer så trenger man kanskje støtte for dette. Overpronasjon betyr at fotbladet ruller for mye innover, og det kan føre til litt skeivt steg som forplanter seg oppover foten. Jeg er usikker på hvor viktig dette er for de som har løpt en stund, men har tro på at det er viktig for nybegynnere. Ta turen innom Løplabbet for råd.

Går du med tanker om forfotløping? Vel, jeg har vært der, og kan si at det kan være løsningen for noen problemer, men kan skape andre problemer man ikke ville hatt som hælløper. Som sagt tidligere, framfotløping krever lang tids tilvenning og trening før man har nytte av det.

Den perfekte skoen fins ikke. I stedet for å bruke masse penger på EN sko man skal bruke til alt, så kjøp heller flere par som man kan bytte imellom. Dette er nødvendig for å variere belastningen. Ulike sko er bygd opp forskjellig og belaster på ulik måte. Vil egentlig anbefale nybegynnere å ha minst 2 skopar. Et par mengdesko til roligturer, og et par lettvektsko for hurtigere trening. Kommer tilbake til det i senere artikkel.

Det kanskje aller viktigste punktet er at all progresjon må skje gradvis. For rask progresjon fører alltid til skader. Progresjon kan gjøres på flere måter. Lengre turer. Flere økter. Høyere fart. Kroppen trenger tid på å venne seg til hardere belastning.

Overgang vinter/vår er et kapittel for seg selv. Jeg har til gode å oppleve at dette skjer problemfritt. Man kan si hva man vil om vinterløping, men det er helt annen belastning enn bar asfalt. Våren er ikke tiden for å sette nye mengderekorder. Overgang til asfalt må skje gradvis.

Skal man løpe på vinter så bør man være skodd for det. Er det for glatt løper man anspent og det går fort utover hofter/rygg. Vinterpiggsko kan være vel anvendte penger.

Sørg for god restitusjon mellom økter. Mat, drikke, hvile …. Litt overskudd reduserer skaderisikoen.

En skade fører ofte til følgeskader. Ofte prøver man å løpe litt annerledes, noe som fører til ny og annerledes belastning som kroppen kanskje ikke er vant til.

Publisert i Om løping | 2 kommentarer

Løping Del 5: Løping og styrketrening

Har man nytte av styrketrening for å bli en bedre løper? Godt spørsmål…

Det er mange meninger rundt dette, og jeg vil her bare gi en liten diskusjon uten noe bastant svar.

Når det gjelder korte distanser (sprint og korte mellomdistanser) så er svaret JA. Hurtighet krever styrke. Her er det lett å være kategorisk.

For langdistanse sin del mener jeg at det er bedre å bruke alle krefter til løping. Løping er beste styrketrening for løping. Man blir neppe bedre til å løpe langt ved å trene knebøy eller benpress.

Mange mener man trenger styrke for å klare å løpe mer økonomisk. Men store muskler er tunge, og krever oksygen for å fungere. Det er ikke uten grunn at langløpere er tynne som … Beste styrketrening får man av å løpe mest mulig.

Hva med oss mosjonister? For oss er det ikke like enkelt. De fleste av oss tåler ikke å løpe så mye vi vil. Vi har ingen mulighet til å optimalisere dagene for trening og hvile. Vi må bare bruke tiden vi har. De fleste av oss er heller ikke ungdommer lenger. Vi trenger mer tid på å restituere oss. Løper vi for mye blir vi skadet. Da kan styrketrening være et godt supplement.

Mye og hard styrketrening går på bekostning av løpinga. Det gjelder å finne en god balansegang mellom styrke og løping. Trener man f.eks. mye leggstyrke en dag, og prøver ei hard intervalløkt dagen etter, så fungerer intervalløkta dårlig. Rekkefølge på øktene blir viktig.

Når jeg trener styrke prioriteres leggstyrke og stabiliserende muskler (mage/rygg/hoftebøyere).

En av de mest sentrale bitene i løpsøkonomi er nettopp å unngå rotasjon i overkroppen. God styrke i stabiliserende muskler er derfor viktig. Det er utallige øvelser man kan bruke, og hva man velger er en smaksak. Men prioriter nedre magemuskler. Situps er dårlig i den sammenheng (men dog bedre enn ingenting…). Planke, sideplanke, ulike varianter av beinhev. Selv synes jeg styrketrening er pyton, men fellestreninger gjør dette litt mer motiverende. Jeg har prøvd ulike timer på treningssenter, og dette er absolutt noe å anbefale. Dette KAN de! Planke kan med fordel varieres på mange måter. Alternerende med ett og ett ben. Prøv «catslide» under føttene, hvor man senker føttene bakover og opp igjen. Prøv å reis deg opp på strake armer (pushup-posisjon) og senk deg ned til albuene igjen. Kettlebells skal være fine greier. Slynger også. Corebar gir magetreninga en ny dimensjon. Som sagt, massevis av muligheter. Prøv ut ulike fellestreninger, og komponer treninga etter hvert som du får erfaring!

Om man løper på midt/framfot er leggstyrke et klart must! Man har rett og slett ikke nytte av forfotløping uten tilstrekkelig leggstyrke. Etter snart 3 år med forfotløping erfarer jeg at den viktigste leggtreninga er nettopp å løpe på forfot. Rett og slett løp mest mulig. Tenk teknikk også på roligturene. I tillegg til at dette trener opp leggene er det viktig for tilvenning av andre kroppsdeler til ny belastning. Viderekomne kan gjerne ta noen økter med piggsko. Det gir leggene (og ulike sener) skikkelig rundjuling!

Av og til blir man henvist til alternativ trening pga skader, og da kan det være nyttig å vedlikeholde leggstyrke. Jeg har for eksempel brukt sykkelintervaller en del når jeg har vært plaget med lyske/hofte. Da har jeg kjørt ulike varianter av tåhev etterpå. Eksentrisk og vanlig. Med ekstra vektbelastning, få repetisjoner. Uten ekstra vektbelastning, flere repetisjoner. Rette knær, bøyde knær.

De aller fleste løpere (i hvert fall som har drevet en stund) vet hva achilles er forno. Achillesproblemer kan utvikle seg til å bli et mareritt. Eksentriske tåhev kan være med på å forebygge slike problemer.

En del kan ha behov for å styrke opp støttemuskulatur kne/ankler. Dette kan jeg lite om. Anbefaler utredning hos terapaut. Gjelder kanskje spesielt etter langtidsskade, hvor ulike muskelgrupper har vært inaktive i lang tid.

Maksstyrke i lårmuskulatur mener jeg har liten/ingen nytte når det gjelder langdistanse. Men hva med spenst? Her er det mange meninger. Selv om jeg selv prioriterer dette i liten grad (jeg bruker heller treningstiden til løping) så kan jeg forstå at slik trening kan ha noe for seg. For eksempel sverger Vebjørn Rodal til trappeløp og trappehopp. Mange løpere sverger til sprunglauf (sjekk youtube for demonstrasjon). Kortintervaller i motbakker er også hyppig brukt. Her må man såklart gjøre hva man selv har tro på og selv føler gir effekt. Kanskje kan dette være noe som kan være med på å bryte en barriere, når man har stanget over lengre tid uten å ha framgang? Men selv sverger jeg for at mest mulig løping gir best resultat.

Publisert i Om løping | 2 kommentarer

Løping Del 4: Egentrening vs familieliv

Neste punkt handler om «tidsklemma», og at vi må dele på den fritiden vi har til rådighet.

Mange (de fleste?) i min alder er i en situasjon der man må ta hensyn til andre for å få tid til trening. Familie krever tilstedeværelse. Det er utfordrende å finne tid til å satse så mye man vil, og finne plass til alle skoparene man «trenger» i familiebudsjettet.

Jeg er langtfra noe glansbilde i denne sammenheng, som begynte med løping når småguttene kom til.. Men netopp derfor har jeg vært innom mange probleemstillinger.

Når vi gikk gjennom temaet så ble det en del diskusjon. Alle har sine egne utfordringer. Jeg pirker bare litt borti temaet her.

Et viktig punkt er åpenhet om tanker, mål og mening rundt treninga. Går man og dagdrømmer om gode maratontider, og bare kjører på og plutselig bruker massevis av tid på samling av km, så surner klimaet fort. Er man åpen om det så møter man kanskje forståelse og tilpasningsvillighet en periode.

Ikke kom i en situasjon hvor man må «forhandle» om hver trening. Det er slitsomt over tid. Unngås med litt planlegging. Er partene åpen om sine planer så er det ikke noe problem å tilpasse seg.

Unngå at ungene opplever det som noe negativt at foreldre trener (=alltid borte…). Enkelte ganger kan kanskje unger inkluderes. F.eks. sykle sammen med deg når du løper? Eller tas med på fotballbanen når du trener på løpebanen? Eller kanskje ta med hele familien på «lek-til-løp»-opplegg? Mye god intervalltrening i lekform. Ellers handler det om å legge det meste av treninga utenfor kjernetida.

Vil man trene mye så bør mye av treninga gjøres i tider som «koster» minst. Vær fleksibel. Prioritere bort tv. Tirsdagskvelder er det grace anatomy på tv`n, og dette er utmerket tidspunkt for trening… 😉 Morgentrening kan være gull. Løp til/fra jobb. Trene seint? Det gjør jeg mye av, men sjelden hardøktene gjøres seint (må ha tid til å roe ned etterpå).

Hold noen fellestreninger hellig. Litt tid må man få unne seg.

Løping fører alltid med seg litt vondter. Men man får sjelden særlig sympati når man knapt klarer å gå normalt på dagen, for så å dra ut på langtur på kvelden. Mitt råd er, syt minst mulig! Delta på dagens oppgaver. Vær tilstede, selv om kneet eller achilles verker. Klarer man ikke det er det kanskje ikke lurt å trene heller…

Publisert i Om løping | Legg igjen en kommentar

Løping Del 3: gjør løping til noe sosialt

Mange løper nettopp for å få litt tid for seg selv. Det gjelder meg også. Det jeg liker aller best med løpinga er den friheten det gir. At man ikke er avhengig av andre. At man kan legge opp sitt eget løp. At man gjør akkurat det man har lyst til, akkurat når det passer meg (dvs når det passer for familien…)

Men ofte er det motiverende å av og til bruke løpinga til noe sosialt.

Fellestreninger er topp. Man kan si at «like barn leker best»… Men alle kan samles på samme tid/sted, med felles oppvarming, så kan man fordele seg ut i fra mål og mening etterpå. En fin ting med løpegrupper er at man treffer likesinnede, og kan avtale felles turer og felles mål. Løpegrupper føles litt forpliktende. Veldig ofte yter man litt mer også om det er flere på trening.

Ta med venner på roligturer. Alltid hyggelig. Anbefaler å avtale fart på forhånd. Hvis ikke kan det være at den trege føler dårlig samvittiget for å «holde igjen» den raske…. Går det for sakte for den raske så kan han heller løpe litt lenger etterpå. Egentlig er det mer sosialt med roligturene enn på hardøktene…

Intervaller kan også gjøres sosialt ved ulike nivå:

– Tidsintervaller (f.eks. 4-minuttere, hvor de raskeste jogger tilbake i pausene)

– Distanseintervaller, hvor de raskeste løper lengst, de andre løper litt kortere

Treningssamlinger er helt topp. F.eks. reis på tur, tren, spis, teori, diskusjoner, tren mer …. Noe å se fram til!

Stafetter er noe av det mest sosiale og spennende man kan gjøre som løper. F.eks. St.Olavsloppet, Holmenkollstafetten. Overhørte en samtale under siste St.Olavsloppet. «Det er mest moro lenger bak!» Det er en sjarm med det også. Ta stafetten kun som noe moro. Lag ablegøyer underveis. Men såklart, det er utrolig morsomt å slå naboklubben…..

En ting som hjalp meg veldig tidlig i «løpekarrieren» var deltakelse i ulike forum på nett. Dette oppveide litt for manglende løpemiljø her lokalt. En ting var at jeg fikk mange gode innspill og råd, men det var litt sosialt også.

Bloggen min var egentlig en topp treningskompis i lang tid. Jeg bloggførte alle treninger. Bloggen lå litt i tankene på hver trening, og jeg ble mer oppmerksom på detaljene underveis. Pga bloggen har jeg hatt mang en intern treningsdiskusjon i hodet. En annen artig ting med bloggen er at man av og til blir gjenkjent på en del konkurranser, og får hyggelige henvendelser og tilbakemeldinger.

Det fins sikkert massevis av ulike treningsdagbøker på nett, men www.jogg.se er mye mer enn bare treningsdagbok. En ting er at man loggfører alle treninger, og får ok statistikk.  Men at man kan dele treningsdagboka, og kommentere egen og andres trening gjør dette til noe ekstra. Føles litt sånn forpliktende på en måte. Skulker man ei trening vises dette for alle og enhver som manglende treningsmengde. Ellers kan man føre «skoregnskap» her, og nettsiden har et meget aktivt løperelatert forum.

Suksesshistorier rundt temaet løping og sosialt mottas med takk!

Publisert i Om løping | Legg igjen en kommentar

Løping Del 2: Motivasjon

Mange (for ikke å si, de fleste) trenger et realt spark bak for å komme i gang. Og motivasjonen må være sterk nok til å tørre å være tålmodig, og la kroppen tilpasse seg treninga. Man skal også påregne at man støter på problemer, men at disse skal overvinnes.

Hvordan motiveres man til å starte med løping, før man egentlig har noe positivt forhold til det? Det er lett for meg å ramse opp massevis av motivasjonsfaktorer, men hva er det som trigger en til å begynne?

Ønske om bedre form? Tja, ingenting er vel så formbringende som løping, og god form gir overskudd. Men husk at ALL trening bryter ned, og formen kommer når kroppen har restituert seg, og bygd seg opp på et LITT høyere nivå enn før treninga. I starten kan formfølelsen virke litt motsatt, at man føler seg sliten og støl, men dette går fort over, og man blir sterkere. Utrolig hvor mye framgang man føler bare etter 3-4 økter, bare man tar seg tid til hvile imellom. Ikke gi opp før du egentlig har begynt!

Lykke? Trening kan være vondt underveis, men føles utrolig godt etterpå. Ikke uten grunn at en del blir treningsnarkomane.

Vektkontroll? Løper man mye kan man nesten spise hva man vil uten å legge på seg! God motivasjon i seg selv 🙂 Men er man tung i utgangspunktet bør man starte ekstra forsiktig, og fordele treninga på flere treningsformer, og vent med store mengder løping til man er lettere.

Venner som løper? Utrolig god motivasjon å høre om venners suksesshistorier. Ikke føl misunnelse, men prøv selv! Sannsynligvis får du NYE venner også. Løpemiljø er inkluderende. For min del var det en ivrig storebror som gjorde at jeg startet med løpetrening.

Selvtillit? God form, nye venner, nye ferdigheter, kontroll på vekta…. Say no more.

Har man først kommet seg over nybegynnerkneika så åpner det seg en ny verden med mange motivasjonsfaktorer.

Kjøper man seg et par nye sko så kan man nesten ikke vente på å få prøvd dem.

Pulsklokke, gps osv gir treninga en ny dimensjon, med muligheter til statistikk i alle retninger.

God form gir helt nye muligheter til sterke naturopplevelser. En av mine favorittøkter er topptur iført joggesko.

Prøv å finn glede i de små ting. Viktig å fokusere blikket litt utenfor treninga. Det finnes alltid deltaljer man får med seg som gjør turen mer interessann.

Måloppnåelse er alltid sterk motivasjon. Og så gjelder det å finne glede i veien til målet også.

Sosiale langturer sammen med venner er ubetalelig.

Løping er kjempebra verktøy for å håndtere ulike følelser. Hjelper mye på å «sortere» tanker.

Ta med joggesko på reiser! Kjempefin måte å oppleve nye steder på.

Variasjon i traseer. Ha et stort spekter av ruter å veksle mellom.

Oppsøk naturkrefter. Kraftig vind? Det bøtter ned? Snøfyk? Bitende kulde? Da gjelder det å snu litt på hodet og glede seg over at treninga straks blir ekstra interessann…

Alltid ha noe «krydder» i nær framtid å glede seg til. Dette kan f.eks. være konkurranse, samling, løpeferie. Lettere å motivere seg til “mellomøktene” om noe morsomt er like om hjørnet.

Mestringsorientert eller resultatorientert?
Jeg var nylig på aktivitetslederkurs for barnefriidrett. Her ble det skilt på det å være resultatorientert eller mestringsorientert. Følgende artikkel beskriver begrepene ganske godt: http://www.trening.no/helse/10190.o2.html
Synes dette er ganske relevant i forhold til motivasjon. Å være resultatorientert er en sterk motivasjon, men samtidig skaper det sterke negative opplevelser dersom man ikke innfrir sine forventninger i konkurranser. Med en mestringsorientert tankegang finner man glede i egen prestasjon, uten å tenke så mye på hvor man ligger på resultatlista.

Publisert i Om løping | Legg igjen en kommentar

Løping Del 1. Løping som treningsform

Vil tro folk flest i utgangspunktet anser løping som lite spennende. Folk flest må ha en ball foran seg for å løpe, eller kanskje løpe i flokk. De forbinder løping som noe vondt og kjedelig. Kanskje har man en meniskskade, eller kanskje vond beinhinne tvert man knyter på seg løpeskoa. Mange har kanskje vonde løpsopplevelser knyttet til at man (utrent) ble tvunget til å løpe 3000m eller 3mila i førstegangstjenesten. Lett å tenke «Aldri mer!». Og hvem har ikke gjort ymse forsøk på å «starte å jogge» for å «ta av et par kilo», for så å starte altfor brått og dermed medfølgende skader og like rask slutt?

Selv har jeg vært periodejogger. Hadde aldri i tankene at jeg skulle trene løping som idrettsform. Jeg jogget for å være i stand til å nyte naturen. Jogginga kunne være fra 0 – 3 ganger i uka, med distanser fra 5-8 km. Tider ga jeg blaffen i. LøpeTRENING startet jeg først i 2008, etter et par års joggeopphold. Resultatet ble en ny livsstil.

Min erfaring med løping er at om man skal synes løping er kult og spennende så må man gi løpinga en reell sjanse. Bruk tid på å komme over nybegynnerkneika, der alt er vondt og kjedelig. Overvinn vondtene. Kroppen tilpasser seg nye belastninger. Dette kan ta uker og måneder. Etter hvert åpner det seg en ny verden. Kanskje finner man ut at man er et konkurransemenneske, hvor det morsomste i verden er å slå naboen, slektninger og andre. Selv synes jeg det er like morsomt å slå meg selv. Sannsynligvis finner man ut at løping er en fantastisk måte å oppleve naturen på. Å løpe alene er rekreasjon og fritt. Å løpe sammen med venner gir mange gode samtaler.

Løping er fritt. Kan gjøres overalt. Man er ikke avhengig av baner og anlegg, eller bestemte treningstider. Man er ikke avhengig av andre. Trening kan med fordel gjøres på reiser.

Løping er enkleste ting i verden, men samtidig komplisert og utfordrende. Det fins ingen fasit – det er mange måter å bli bedre på.

Det er billig, selv når man satser stort, sammenlignet med andre idretter. Det er tidseffektivt. En time løping gir god effekt sammenlignet med f.eks. sykkel.

Jeg blir rett som det er spurt om jeg synes løping virkelig er morsomt. JA svarer jeg kontant. Prøv du også!

Publisert i Om løping | 4 kommentarer

Foredrag løping

I vår prøvde jeg noe nytt; jeg holdt foredrag om løping! Målgruppen var først og fremst en lokal liten gruppe som tenker å begynne med løpetrening. Målet var såklart å fremme interessen for min store lidenskap – løping.

Siden juli blir litt sånn «back to basic» treningsmessig (noe som ikke er veldig spennende å blogge om) så starter jeg her en liten diskusjonsserie med bakgrunn i foredraget.

Nå er jeg ikke spesielt belest innenfor treningslære, og har ingen formell trenerutdanning, så alt jeg kommer med her er basert på egenerfaring samt tanker jeg har fått gjennom deltakelse i forum og MANGE diskusjoner.

Jeg har ikke som mål å være utfyllende på de ulike temaene. Kom gjerne med innspill eller spørsmål!

Tema:

  • løping som treningsform
  • motivasjon
  • gjøre løping til noe sosialt
  • egentrening vs familieliv
  • løping og styrketrening
  • løping og skader
  • tøying? når? hvorfor? hva?
  • treningssammensetning, ulike typer økter, når
  • fra 0 til toppform
  • forberedelse til konkurranse
  • Løpeteknikk
  • sko/utstyr

Innleggene kommer fortløpende etter hvert som jeg har tid. Følg med! 🙂

Publisert i Om løping | Legg igjen en kommentar

Referat fra St-Olavsloppet 2012

Vel hjemme etter en spennende reise fra Østersund til Trondheim under årets St-Olavslopp. Tid for ettertanker.

Dag 1
Jeg skulle løpe etappe 16, Undersåkers kyrka – Undersåker, 6.7km. En av de siste etappene altså. Spennende å se hvordan lagene lå an når de nærmet seg.   Traseen gikk slakt oppover etter grusvei. Ca 100 høydemeter skulle bestiges fordelt på drøyt 4 km. Siste 2 km gikk flatt på asfaltert vei.

Dette ble en av mine verste løpsopplevelser ever. Kraftig motvind og motbakker. Ukontrollert åpning. Jeg husker rett og slett ikke alt underveis. Når jeg kom på toppen og liksom skulle øke farten føltes det som jeg sto stille. Så på klokka som viste km-fart på rundt 3.50, på flat asfaltvei… Var stokk stiv, og vinden «slo meg» ut av teknikk. Føltes som kraftig motbakke hele veien. Følelsen etter målgang var ubeskrivelig fæl. Tok mange minutter før jeg kom til meg selv igjen. Tidsmessig og plasseringsmessig var det kanskje bra nok, men løpet skal gå i glemmeboken. Sånne opplevelser tar nesten bort gleden av løping og konkurranser helt.   Ingenting var galt med kroppen eller føttene før start. Alt var normalt. Problemet var at jeg bommet kraftig med intensitetsstyringen i bakkene og motvinden. Kjørte ALTFOR hardt, noe jeg ble hardt straffet for. Nyttig lærdom som jeg tok med meg videre.

Totalt etter dag 1 lå vi plassert nesten 6 min bak Skogn og 6 min foran Namdals. Dette ga en viktig pekepinn på styrkeforholdene på lagene. 6 minutter er mye, selv etter en såpass lang dag. Totalseieren så allerede tapt ut.

Dag 2
Var veldig glad for at jeg IKKE skulle løpe den dagen. Gårsdagens opplevelse satte en støkk i meg. Greit å få dette ut av kroppen og hodet før min neste etappe.

Dagen ble tilbragt som sjåfør i bilen til Tor Jarle. Spennende oppgave, hvor vi fulgte løperne tett underveis. Lagene lå jevnt hele veien. Men dagen ble preget av kaos i trafikken fra omtrent halvveis. Kontinuerlig køkjøring i joggefart tar på, i hvert fall når køa ikke gikk fort nok til at vi fikk fulgt egne løpere.

Skogn vant dagsetappen, men denne gangen med meget knapp margin; 18 sekunder. Totalt 6 min bak.

Dag 3
Her skulle jeg løpe etappe 37, Verdalsøra – Mule, 6,7km. En meget fin løypeprofil, med helt flatt første 4,5 km og ganske bratt stigning siste 2 km. Passet meg ypperlig. Asfalt hele veien.   Jammen var det motvind her også…. Men ikke like mye som dag 1.

Taktikken var enkel, løpe hardt men kontrollert fram til bakkestart, og koste på meg syre i motbakkene.

Skogn lå allerede ca 2.20 min foran før etappestart, og med 2 svært gode løpere på siste etapper så var det uinteressant å kjempe om dagsetappe. Derimot lå Namdals like bak oss før veksling. Ole Marius Bach skulle løpe samme etappe som meg. Spennende å se hvor fort han kunne løpe etter kraftanstrengelsen han hadde på dag 2. Normalt er han en del bedre enn meg, men han hadde nok langt mer slitne føtter enn meg. Jeg fikk et forsprang på ca 30 sek.   La ut i kontrollert tempo. Løp på følelse. Skulle unngå syre før bakkene. Ønsket ikke noen gjentagelse av dag 1. Gikk lett og greit til tross for motvinden. Klokka viste snittfart ca 3.20. Fin flyt. Fikk rapport om at Namdals-løperen lå 50 meter bak ved halvveis. Han har altså tatt innpå en del, men ble ikke stresset av det. Gikk overraskende lett oppover. Klarte å løpe teknisk bra. INGEN negative tanker. Herlig følelse. Disponerte bakken bra. Ole Marius tok ikke mer innpå, og jeg tror jeg økte forspranget litt mot slutten.

Solid opptur! Alt stemte 100%. Snittfart 3.23 er bra i motvind og med netto stigning på 60 høydemeter. Tapte bare 8 sek til den gode Namdals-løperen. Viktig for selvtilliten foran siste dag.

Skogn tok nok en dagsetappe med god margin, og ledet med totalt 10 min foran siste dag. Dette er umulig å ta inn. Namdals lå 10 min bak oss igjen.

Dag 4
Jeg måtte reise hjem tidlig på siste dag, så jeg har fått tildelt førsteetappen fra Levanger til Skogn. 7,5 km i slakk motbakke, totalt nesten 100 høydemeter. Starten går rundt en løpebane før vi løper langs sjøkanten på en grusbelagt gangvei. Flott område, men KRAFTIG motvind. Kom innpå hovedveien, med asfaltert gangvei og slakke stigninger. Bratt innimellom, spesielt opp mot toppen 1,5 km før mål. Taktikken var grei: ikke gjøre samme feil som dag 1….

Siste dag var lagt opp som jaktstart. Skogn startet 0915, og vi ca 0924. Av praktiske grunner startet Namdals sammen med hovedfeltet i startpulje 5 kl 0930.

Også denne gangen ble jeg løpende helt alene. Åpnet kontrollert. Kjente at grusstien langs sjøkanten var svært krevende i motvinden. Tungt! Viktig å holde igjen på dette underlaget. Melkesyre i starten koster dyrt når man begynner med motbakkene. Ble bedre når jeg kom på asfalt. Kroppen fungerte fint. Bakkene gikk forholdsvis lett i dag også. Teknikken fungerte. Det var en del flate partier underveis. Tøft å «slå om» til raskere fart, men den gode støtten jeg fikk av R-T’erne underveis hjalp meg å holde fokus. Syra kom sakte men sikkert. Nådde endelig toppen. Kun slakke nedoverbakker og flater inn mot mål. Knallhardt å få opp farten igjen med stokk stive føtter. Klarte å «slippe løs» sånn noenlunde i hvert fall. Tid 27.20, 7 sek bak Ole Marius Bach som løp etappen for Namdals. Fornøyd!

Skogn vant siste dag også, og vant hele stafetten med et drøyt kvarter. Suveren seier! R-T kom på klar 2.plass, 20 min foran Namdals på 3.plass.

Totalt sett fornøyd med egen innsats, selv om det ble en urutinert stor bommert i starten.

Takker nok en gang laget for godt selskap!

Da er det bare å pleie rustne føtter, og komme i gang med trening igjen…

Resultater ligger her:

http://www.st-olavsloppet.com/listorresultat/resultat-2012/

Bilder legges ut snart. Nå er det avslapping som gjelder… 🙂

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Uke 25: formtopping og nedtrapping

Denne uka var preget av formtopping mot Trønder-Øst og St.Olavsloppet. Lite mengde, god kvalitet.

  • Mandag: RLT 6km (Ånesøyan, sammen med Lena)
  • Tirsdag: Fri
  • Onsdag: Trønder-Østløpet 5km tid 16.12
  • Torsdag: RLT 10,1km (Fagerlia)
  • Fredag: HL 8km (Storlidalen)
  • Lørdag: fri
  • Søndag: 5x1000m grusbane

Totalt 48km

Siste finpuss mot St.Olavsloppet altså.

Må si løpinga er rimelig lystbetont for tida. Ta denne uka som eksempel. Mandag: rein kosejogg. Onsdag: vel, 5km er min beste løpsdistanse. Torsdag: senkvelds roligtur i bar overkropp! Say no more. Fredag: Hurtig langtur i nydelige omgivelser. Priceless. Søndag: senkvelds tusinger i bar overkropp og god fart. Tusingene er jo kos når man ikke skal ta ut alt. Hvorfor tusinger? Jeg har hatt god erfaring med dette inn mot de siste løpa jeg har deltatt på. Enkelt og greit!

Da er jobben gjort, så nå er det bare å lene seg tilbake og vente på formen til St.Olavsloppet. Etappelistene lagt ut, så da kan jeg si at jeg starter Loppet på onsdag med etappe nr 16: Undersaker kyrkja – Undersaker. 6,7 km, med jevn stigning hele veien. Akkurat slik jeg liker det! Videre har jeg foreløpig fått tildelt etappe på fredag: Verdalsøra-Mule skole og lørdag: Levanger-Skogn, men endringer kan skje underveis. Vi tar det som det kommer. Startlistene finnes på nettsiden til St-Olavsloppet.

Uansett, dette blir moro! Om jeg får det til legger jeg ut daglige kommentarer underveis her.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

trønder-østløpet 2012 ny pers 5km

Nok en konkurranse. Denne gangen var det 5km i Hommelvik. Relativt lettløpt trase, til tross for at den har blitt ca 50meter lenger enn i fjor. Kontrollmålt i går kveld.

Sjukt mange gode løpere samlet. Utrolig motiverende. Alltids en eller annen rygg å følge.

Drømmen er sub 16. Hadde i utgangspunktet troa, men så fikk jeg høre at traseen var litt lengre enn tidligere, så da var det kanskje mest realistisk med 16-16.10. Umulig å si. Det skulle i hvert fall satses!

Et problem med løp med mange gode løpere er høy fart i starten. Mange går ut i vannvittig fart, og man blir revet med. Alltid. Man er livredd for at alt avgjøres første 2 hundre meter….

Således gikk det denne gangen også. Passerte 1.km på 3.04, og da lå jeg bak en haug løpere.

5km er fælt første km og siste km. Først er det innmari stress, kav og posisjonering. Neste 3 km er bare rå følelse når alt fungerer. Siste km er litt pes….

Humøret steg i takt med at jeg tok igjen løpere jeg normalt ikke har sjans å matche. Mange litt rare resultat i dag. En del løp under pari, andre bedre enn forventet.

Fulgte ikke særlig med tiden. Ble bare stresset når jeg prøvde. Løp kun på feeling. Kanskje litt for avventende før passering 4 km. Skulle jeg ha knepet inn litt tid så må det ha vært her. Torde ikke presse for hardt. Visste at siste km har litt motbakker. Siste km gikk fort.

Tid: 16.12. Omtrent som forventet ut i fra litt lengre løype. Kan ikke være misfornøyd. Pers med 3 sek fra fjorårets tid. Ville sannsynligvis vært sub16 med fjorårets løype.

>> artikkel i kondis

>> komplett resultatliste

Jeg ble spurt etter løpet om traseen virket tyngre i år enn i fjor. Tror jeg svarte lettere. Men svaret kom vel ut i fra at jeg selv er i langt bedre form. Løpet var antagelig litt lettere i fjor. Vanskelig å sammenligne. Negative følelser underveis blir veldig fort fortrengt. Man husker stort sett kun det positive. Dette er vel en av grunnene til at vi synes det er gøy med konkurranser……

Vil også kommentere en som virkelig kom ut av egget i dag. Min nevø Joakim Sødal tok ny aldersrekord for 15-åringer på distansen. Tid ca 15.40. Vil gratulere så mye med et helt vannvittig bra løp! Jeg overhørte en kort samtale han hadde med en annen løper like før start. Joakim spurte han andre hva han skulle løpe på. Rundt 15.45-15.50 fikk han til svar. «Ok, jeg henger på deg jeg da.». Herlig innstilling av en 15-åring! Her er en artikkel om hans løp i Adressa:
http://sport.adressa.no/sport/friidrett/article240776.ece

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 2 kommentarer

Uke 23 og 24: kvalitetsuker!

Lite mengde kanskje, men god kvalitet på det som ble gjort. Korte og hyppige hardøkter. Ny pers på Trollheimsløpet.

Uke 23

  • Mandag: RLT 10,7km Roøyan
  • Tirsdag: HL 6km grusbane
  • Onsdag: RLT 10km Roøyan
  • Torsdag: 7x1000m Roøyan (småkupert grusvei) , snitt 3.20, pause=60sek
  • Fredag: RLT 8,3km Roøyan
  • Lørdag: fri
  • Søndag: Trollheimsløpet 6km terreng, ny pers 21.14

Totalt 61km

Startet uka med litt vond vrist. Tok derfor litt kortere økter generelt. Gode føtter mot helga, og alt fungerte 100% på søndagens løp. Formen er uvirkelig bra. Jeg suger egentlig i terreng, men det hjelper tydeligvis mye å være i form…

Uke 24

  • Mandag: RLT 10,7km Alstadvatnet
  • Tirsdag: Fri
  • Onsdag: HL 8km grusbane
  • Torsdag: RLT 10,8km Roøyan
  • Fredag: 4×4 motbakke ved Skihytta
  • Lørdag: RLT 8,1km Lysløype Haugen
  • Søndag: 7x1000m Roøyan, snitt ca 3.18 (60 sek pause)

Totalt 64km

Mye Roøyan for tiden. Litt variert og relativt skånsomt. Endelig har jeg en grusvei som ikke er altfor kupert. Det gjør at jeg tåler litt mer trening. Kombinasjonen Ånesøyan/Roøyan er toppers.

Lang langtur byttes ut med ekstra intervalløkt nå som jeg driver med formtopping. Tror det er fornuftig.

Onsdag blir det forhåpentligvis 5km i Hommelvika. Her hadde jeg 16.15 i fjor. Muligens fjorårets beste løp for min del. Spennende å se om denne kan forbedres. Sub 16? Time will show.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Alstadvatnet rundt – trasebeskrivelse

Søndag skal vi arrangere et helt nytt terrengløp her på Kyrksæterøra. Se mer info på denne siden:
http://www.kil.as/Aktuelt.aspx?avd=3&akt=544

Området var hyppig brukt av Ove Aunli den tiden han var aktiv. Han har selv merket store deler av traseen.

Jeg og min bror John Arild tok oss en roligtur med kamera i kveld. Her er en liten beskrivelse.

Løpet starter fra Grendahuset oppi Haugen. Opp lysløypa, og ut mot Grøtan. Passerer veien over Fagerlia. Vi fortsetter langs skogkanten øverst på ekrene på Grøtan. Fin sti opp mot Alstadvatnet, men tidvis vått. Alstadvatnet er løypas høyeste punkt, men stigningene er godt fordelt, og er aldri bratte. De som har tid til det kan gjerne ta en slurk fra bekken opp mot vannet. Her har vi kommet halvveis.

Vi passerer vannet på høyre side. Noe kronglete, men fullt løpbart. Fra enden av vannet går stien videre ned mot Dalumskjølen. Slakk nedoverbakke i mykt myrterreng. Ved 6 km fortsetter vi etter asfalt ca 500m. Her blir det satt opp drikkestasjon.

Fra Dalumskjølen tar vi av på skog/traktorvei ned mot Haugen. Vi svinger til høyre på sti ned «Kløsterbakken». Bratt nedover, men på jevnt og mykt underlag. Løypa fortsetter et par hundre meter langs grusvei før den tar av på grusbelagt sti mot Haugen. Da er det ca en km igjen til mål. Totalt ca en mil. 10,07km ifølge min gps-klokke.

Etter målgang blir det mulighet for kaffe/kaker. Vi ønsker velkommen til løp!

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Trollheimsløpet 2012 – pers med 49 sek!

Det er stas med løping for tiden…. I dag ble det et nytt kjempeløp.

Trollheimsløpet er et kjempefint terrengløp på ca 6 km, som går på grusbelagte stier 2 runder rundt et vann i Rindal. Minner egentlig litt om Sognsvann. Mykt og skånsomt, men samtidig fast nok til at det går brukbart fort. Forholdsvis lett, men det er et par sugende kneiker underveis, men det skal det jo være i et terrengløp. Topp vær og løpeforhold.

For oss R-T’ere er dette et viktig løp for kvalifisering til 1.lag St.Olavsloppet. Derfor var det stort og godt startfelt. Stilte med solid porsjon selvtillit etter en periode med mange gode løp. Lovte meg selv at jeg skulle ikke ha respekt for noen. Her skulle det satses. Hadde ikke noe superoverskudd etter mange hardøkter siste uka, men føltes ok.

En ting som særpreger dette løpet er ekstrem åpningsfart. Her er det stor konkurranse om gode posisjoner i feltet i starten. Mange åpner svært hardt. På en måte er det fornuftig, for når man er ferdig med første strekket så blir det ganske trangt. Må ofte nedi myra for å passere løpere, og det koster krefter.

Kjørte standard oppvarming med en sosial runde rundt løypa + stigningsløp. Stilte klokka på autolap, og stilte til start. Supermotivert og skadefri. Stor kontrast til fjoråret, hvor jeg startet med vond rygg.

Som vanlig gikk feltet ut i vill fart. Jeg var litt sløv og ble liggende litt bakpå. Hadde ingen problemer med å henge på. Fant ryggen til Arnt Inge, som heller ikke hang med i teten i starten. Vi presset oss framover. Kroppen føltes fin. Storkoste meg. Innhentet pulje etter pulje. Var tålmodig i feltarbeidet. Viktig å spare litt til slutt. Har vært her et par ganger tidligere, og vet hva som venter. Klokka pep km etter km.

Nærmet oss slutten. Rykket i fra pulja jeg lå i for å prøve å ta igjen Lars Morten. Kikket meg ikke tilbake, men Terje og Helge hang på. Tok igjen Lars Morten. Helge rykket i fra. Visste med meg selv at siden han var med til slutt så var det ingen poeng å prøve å ta Helge på spurt… Terje kom på siden, og vi vekslet om å ligge først. Lars Morten hadde et bittelite overtak som han holdt helt inn. Terje hadde føringen bortover fotballbanen inn mot mål. Jeg prøvde meg på spurt, og vi kom omtrent samtidig over mål. Samme tid, men tror han var en fotlengde foran. Hørte et kraftig stønn «åååå». Jeg forsto meget godt hva han mente, og svarte «åååå» tilbake. Lykkelig over et nytt knallgodt løp. Tid 21.14, pers med 49 sek fra i fjor. Det er SJUKT mye på en 6km distanse!

>> Komplett resultatliste

>> Artikkel på nettsiden til Kondis, med mange bilder

Som en stor bonus tok jeg Arnt Inge på løp for første gang… 😀

Nå blir det formtopping fram mot Trønder-Østløpet. Her skal det kjempes knallhardt for sub 16. Gleder meg!

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Uke 22: lett nedtrapping

En småskade i vrista gjorde at jeg kuttet en planlagt roligøkt. Dermed 3 fridager.

  • Mandag: RLT 11,2km terreng (Alstadvatnet)
  • Tirsdag: fri
  • Onsdag: 2x2000m + 4x1000m + 4x500m på grusbane
  • Torsdag: RLT 8km Roøyan
  • Fredag: fri
  • Lørdag: fri
  • Søndag: 5000m bane (Trondheimslekene, ny pers 16.13)

Totalt bare 46 km. Lite mengde, men har brukbart grunnlag å tære på så det har ikke så mye å si. God kvalitet på det som ble gjort. Dessuten ble det behagelig overskudd til søndagens løp.

Ukas høydepunkt var såklart Trondheimslekene. Nye perser er alltid stas. Såpass stor framgang er en god bekreftelse på kjempegod form. Artig. Har nesten trua på sub16 foran Trønder-Østløpet. Der kan man i det minste løpe i felt, og man slipper mange sugende svinger. Vi får se.

Men først blir det Trollheimsløpet i Rindal. Har en pers der også jeg skal pynte på. 6km på myk grusbelagt sti. Et av de beste terrengtraseene jeg vet om. Nesten som SRM, men litt mykere.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Trondheimslekene – 5000m bane (ny pers!)

Deltok på Trondheimslekene for 3. år på rad. I år (som i fjor) sto 5000m på programmet. Litt artig å prøve seg på baneløp en gang i blant også. Gir et utilslørt bilde av formen. Trondheimslekene er forøvrig et fint arrangement med god atmosfære.

Vanskelig å si noe om dagsformen, men har vært i god form siste ukene, så planen var klar. Være offensiv. Men startfeltet på 5000m var meget mangelfullt. Kun 3 forhåndspåmeldt, hvorav den ene trakk seg før løpet. Lå derfor an til sololøp. Dermed var det opp til meg selv å prestere. Skulle slå fjorårstida på 16.31. Drømmen var sub16. Realistisk sub 16.15.

Værmeldingene har vært rimelig entydige. Det skulle bli skikkelig høljregn hele søndag. Ikke HELT optimalt. Men så det komiske i det. Å løpe i vann skal være bra for føttene. Og regn ble det. Ei skur som varte fra jeg sto opp og helt til kvelds. Forberedte meg dermed til en våt dag i byen. Men idet jeg nærmer meg byen ble det helt annet vær. 14 grader, overskyet og oppholds. Nesten vindstille. Meget gode løpsforhold! Men heime regnet det.

I dag fikk jeg med Tor Jarle som sekundant. Kjekt å ha noen som følger med tiden, for enkle tidsregninger er komplisert matematikk underveis.

Starten gikk. Litt problemer med å finne riktig fart, og jeg stirret mistroisk på stadionklokka ved passering 200m: 34 sek… Justerte ned, og neste 200m gikk litt for sakte. Runde 2 på 73. Huff… Tenkte oooops, dette kan ikke stemme, men fikk bekreftet fæl åpning ved passering 1km på ca 3.02. Stabiliserte farten på rundt 77-79, og passerte 3000m på ca 9.33-34. Tenkte ikke særlig på det da, men dette var jo en kjempetid. Begynte å stivne. Det kom snikende. Ble minnet på at 5000m bane er fæle greier. Rundetidene steg sakte men sikkert. Siste 1000m var en sur opplevelse, og jeg måtte opp på 80-runder.

Sluttid: 16.13. 18 sek bedre enn fjorårets banetid. Kan ikke være misfornøyd… Var ikke mer å gå på i dag. Fikk tatt ut ALT. Var dypt i kjelleren. Skulle jeg subbet 16 på dagens løp så måtte jeg hatt drahjelp. Kan si jeg åpnet altfor hardt, og med riktig åpning ville jeg kanskje hatt en mer behagelig løpsutvikling, men det ville neppe gitt 14 sek bedre tid.

Rundetider: 79,9 | 73,2 (2.27)| 77,5 (3.40)| 78,3 (4.59)| 77,7 (6.16)| 79,8 (7.36)| 78,2 (8,54)| 79 (10.13)| 79,6 (11.33)| 80,5 (12.54)| 80,4 (14.14)| ca 81 | ca 39

Mye som skjer for tiden. Neste løp blir muligens 3000m på grusbane tirsdag (idrettsmerkeprøve), og Trollheimsløpet søndag.

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 5 kommentarer

Uke 21: mye mengde, mye hardt

I utgangspunktet en hard uke med god mengde og mye hardt.

  • Mandag: RLT 15,7km (Skjærlivatnet)
  • Tirsdag: fri
  • Onsdag: 18x400m på grusbane (p=100m jogg)
  • Torsdag: RLT 8,1km Roøyan
  • Fredag: Tyskstien opp (lokalt motbakkeløp) + RLT Roberget
  • Lørdag: RLT 7,9km Berg
  • Søndag: 5x3000m Storoddan (p=1000m rolig)

Totalt 82 km fordelt på 6 dager, med 3 hardøkter inklusivt konkurranse.

En uke som gjenspeiler en svært god form. Bedre enn noengang? Det vil vise seg snart. Bedre i lange løp kanskje.

Høres brutalt ut med 5x3000m kanskje, men økta ble gjennomført i maratonfart (snitt ca 3.52 min/km), så den var veldig ok. En fin blanding av «langtur» og «kvalitet».

Onsdagens hardøkt kom litt tett inntil Tyskstien opp. Har sikkert tjent noen sek opp til Tyskhytta med normal konkurranseoppladning, men prioriterte trening i stedet. «Viktigere» løp kommer snart! Stilte ikke til start med «superoverskudd», men det fungerte ok likevel.

Neste test blir 5000m på bane under Trondheimslekene søndag 3.juni. Blir spennende! I fjor løp jeg solo på 16.30.

Publisert i Treningsdagbok | 2 kommentarer

Tyskstien opp 2012

I dag var det min tur å invitere til motbakkeløp. For å si det enkelt, tyskstien opp må være blant de mest sære bakkeløp i landet! Ikke at det er så høyt, eller særlig langt, men derimot er det latterlig bratt! Jeg løp med gps. Den viste 770 meter. Med 260 høydemeter så er det en pen stigningskurve…..

I dag var det uvanlig tørt i traseen. Passe temperatur. I tillegg dukket det opp et par sterke løpere utenfra. Fra arrangørklubben stilte Joakim Sødal. Dermed var det sjanser for meget gode tider. Godt nok for rekord?

Dette løpet egner seg ikke til fellesstart pga smal trase hele veien. Kjørte derfor intervallstart med 1 min mellom hver løper. De antatt beste til slutt.

Prøvde å være god vert for løpet, og orienterte om anbefalt løpsopplegg. Holde igjen i starten, og spare krefter til det tøffeste partiet. Lo derfor litt for meg selv når jeg kjente syra presse på etter første minutt…. Dette ville bli en lang tur!

Litt om traseen. Når man står på bunn og kikker opp så tenker man «hæh skal vi opp der??». Stien slynger seg oppover en bratt fjellside. Ufattelig at det i hele tatt er laget sti der. Stien starter bratt og kronglete. Allerede etter et minutt må man ta ibruk hendene for å forsere en liten fjellskrent. Etter drøyt 5 min må man klyve opp en stige. Derfra og opp er det helt vilt. Det er utlagt tau man kan fire seg opp med, men man sparer kanskje litt om man slipper å bruke det. Uansett må hendene brukes hyppig. Syra sprenger på. Nesten tunnelsyn. Og så kommer man opp på 1.topp. Da skal man slå om og løpe fort over ei myr før man skal klyve siste 50 høydemeter i en bratt, våt og løs myrbakke. Man ligger og gaper etter luft i flere minutter etterpå. Fins ikke værre syreangrep. Folk her lokalt grøsser med tanken på å konkurrere her. Det beste av alt er at dette er skikkelig kult. Må oppleves!

Åpnet kanskje hardt, men samtidig normal åpning i forhold til løp på 10 min varighet. Musklene sure etter første minutt. Prøvde å fokusere teknikk. Løpe med korte steg. Finne flyt. Akkurat det er utfordring i denne ekstremtraseen. Rytme er bedre ord, men det er massevis av kuperinger hvor rytmen går i utakt. Kom opp til stigen på 5.15 etter egen klokke. Normal åpning. Gikk normalt opp stigen, taper krefter på harde fraskyv her. Utfordrende å finne riktig taktikk i den kronglete bratte stien over. Tenkte på forhånd at jeg skulle prøve å løpe oppover her, men nok en gang viste det seg at det var mer enn nok å klyve fort… Kom opp til 1. topp. Skjevt smil til fotografen. Supersure muskler skulle settes i fart igjen.

Ikke helt lett på tå, men fin utsikt 🙂 Tatt fra 1. topp.

Innspurten igjen. Forsøk på fart bortover myra. Lignet sikkert mest på jogg. Innledet myrbakken. Den var akkurat så fæl som jeg husket. Gløttet såvidt på kl0kka. 9 min passert. 45 sek til rekord. Ikke f…. om det kan gå. Ville stoppe, NÅ. Kombinasjonen «presse hardt», «lete etter ok fotfeste» og «nær makspuls» er fin. Sånn etterpå kan man si «kunne sikkert vært hardere med meg selv», men når man er midt oppi det så trengs sterk motivasjon. Gjerne en rygg man er i ferd med å innhente. Eller vite at man har sjans på rekord. Ingenting av dette oppfylt. Begynte å høre heiarop. Omsider dukket Tyskhytta opp. Fy flate den var god å se. Et byks over ei bred grøft, og 5 meter spurt, så var det bare å legge seg ned. Herlig.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tid 10.09, pers med 3 sek. Det holdt til delt 3.plass (sammen med Sverre Solligård) i tidenes tøffeste startfelt på løpets 12-årige historie. Joakim tok en forventet seier på 9.56. Bak fulgte Robert Sørli fra Valsøybotn (en av Norges beste i randonee) på 10.01. Ingen løyperekord, så vi får prøve igjen til neste år. Gleder meg allerede!

Fornøyd gjeng på toppen!

Inov8 xtalon212 er suverene i dette løpet. Lette, og uten glipptak.

>> mange bilder

>> enda flere bilder, tatt av Siv Tove Sødal, stilstudier opp mot Tyskhytta… 🙂

>> artikkel på kil.as, med fullstendig resultatliste

Avsluttet med løpetur over Roberget sammen med Geir. Flott kveld! 🙂

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 1 kommentar

Uke 19 og 20: i form!

Mye som foregår for tiden! Da er det kjekt å kjenne at man er i form. Uke 19 ble kjørt som en oppladingsuke foran Holmenkollstafetten. Uke 20 var helt klart årets høydepunkt: pers på 10km!

Uke 19:
Mandag: RLT 16 km (Lernesdalen)
Tirsdag: 17x400m + 1000m (Mølla, p=20sek, høy fart på 1000m)
Onsdag: RLT 11,3km Roøyan
Torsdag: RLT 6,1km Ånesøyan inkl 4x200m moderat
Fredag: RLT 7km Sognsvann
Lørdag: Holmenkollstafetten, etappe 13
Søndag: Langtur 22,5km Storoddan
Tot 82,2km

Uke 20:
Mandag: RLT 8,7 km (Lysløypa Haugen)
Tirsdag: 2x2000m + 4x1000m + 4x500m grusbane Ånesøyan
Onsdag: Fri
Torsdag: RLT 11,2km Ånnavatnet inkl fartslek
Fredag: Fri
Lørdag: Selbuløpet, ny pers 10km: 34 blank!
Søndag: RLT 14km RLT Karlsnessætra Roberget
Tot 64,4km

Vanskelig å rangere høydepunkter. HKS var flott opplevelse, og ny 10km-pers er alltid stor stas…

Formen er god. Har kjent en del tegn på det i det siste. En ting er 10km-pers. I tillegg går turen opp til Karlsnessætra utrolig lett for tiden. Og så går alt så utrolig smertefritt. Mon tro hvor lenge det varer…….

Fredag blir det ny test. Lokalt motbakkeløp: Tyskstien opp. 260 høydemeter fordelt på en liten km. Så bratt at det er komisk. Må oppleves!

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Selbuløpet 2012 ny pers 10km

Fin dag i selbu……

Ett av mine mål i «løpekarrieren» er subbing av 34 på mila. Nærmet meg i fjor, med 34,22 på hytteplanmila. Var veldig spent foran dagens løp om hvordan ståa er i dag. Visste at jeg nærmer meg form. Har kjent tegn til det på trening. Men hvor bra?

Ekstra hyggelig med mange r-t-ere samlet. Tor Jarle, Terje, Gjermund, Bjørn V., Morten S og Frode skulle også løpe.

Selbuløpet er et kjempefint arrangement. God speaker, innarbeidet arrangement, lettløpt og passe variert trase. Godt og variert startfelt. Anbefales!

Brukbare værforhold med 6-7 grader og relativt lite vind. Alle muligheter til gode tider. Har ikke lagt noen bestemt taktikk siden jeg ikke visste noe om formen. Ingen forventninger, bare håp.

Litt usikkerhet rundt skovalg. Var usikker på om tåballen min tålte 10km asfalt med superlettskoa. Tok sjansen. Adidas Adizero pro-skoa gir vannvittig god løpsfølelse.

Føltes innmari tungt under oppvarming. Tenkte at dette blir vondt. Tok noen stigningsløp før start. Da kom godfølelsen. Kanskje blir det bra likevel. Stilte til start. 

Feltet lå samlet et stykke etter start. Så at en liten tetgruppe bestående av 2xTerje Olsen, Ola Sakshaug og Bjørnar Mogård begynte å rykke ifra. Her måtte det handles, og jeg bestemte meg for å prøve å følge. En meget offensiv strategi, men om 34 skulle subbes så måtte jeg jo nedi kjellern. Syntes farten kjentes ok. Så kom vi til en litt bratt nedoverkjøring. Her måtte jeg slippe. Ble fort noen meter, og derfra og inn løp jeg alene. Teten lå jevnt ca 50 meter foran. Litt for langt til at jeg kunne hente inn forspranget, men uansett ga det god motivasjon at de ikke rykket fra noe mer. Farten varierte i forhold til terrenget. Klokka pep for hver km, og viste farten for forrige km. Kjekt å slippe å regne km-tider….

Etter ca 5 km kom vi til ei litt bratt kneik. Var litt tungt å slå om, men klarte å unngå å bli stiv. Fikk opp farten igjen på toppen. Neste km gikk fort. Avstanden til teten var fortsatt konstant. Så at Ola Sakshaug rykket ifra sammen med Terje Olsen (Danica). Tror det var rundt 7 km. Jeg kjente meg sterk enda. Uventet sterk. Skikkelig godfølelse. Ingen antydning til stivhet. Så at jeg begynte å nærme meg Terje og Bjørnar. Terje fikk opp farten og fikk ei lita luke. Så kom vi til brua da. 1 km igjen. Bratt kneik. Så at Bjørnar sleit litt opp bakken. Jeg nærmet meg raskt, og passerte han ca 500m før mål. Terje var ikke veldig langt fram, men for langt til at jeg kunne få kontakt.

Tid? 34 blank…….. Hadde jeg fulgt litt bedre med så skulle jeg presset tiden ned et par sek. Trodde ikke jeg var så nær. Æsj, litt surt! Men for all del, kjempefornøyd med pers! Ser at jeg har 33.xx inne.

Etter løpet ble det pizza med gjengen. Herlig.

>> artikkel på nettsiden til R-T

>> artikkel i Kondis.no

Km-tider på klokka: 3.28, 3.09 (nedover…), 3.21, 3.26, 3.29, 3.36 (oppover), 3.21, 3.20, 3.26, 3.27

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 2 kommentarer

Holmenkollstafetten 2012

Noen sier «hva?? reise halve landet for å løpe 1000meter??». Da svarer jeg, bare prøv! Holmenkollstafetten er noe man bare MÅ få med seg som løper. Sånn rent bort fra de smertefulle 1060 meterne som jeg skulle løpe så er dette noe av det morsomste man kan være med på…

Det å være med på Holmenkollstafetten for Rindals-Troll er en stor opplevelse. Opplegget og stemningen rundt er bygd opp gjennom 29 år. Og det vises på deltakelsen. Mens mange andre lag må «mase» med seg løpere, må alle aktuelle R-T-løpere gjennom kvalifisering for å vise seg verdig til laget. Opptil flere runder om noe er uklart. Laget fordeles på etapper ut i fra løpernes styrker.

Man merker at laget har lang tradisjon rundt stafetten. Ringrevene forteller nøyaktig hvordan etappene skal «løses», med STOR entusiasme. Nærmest ned til stegnivå. «korte ned steglengden opp den kneika, få opp farten over bakketoppen, slipp løs nedover den bakken, tråkke der og der …». Spesielt morsomt når tidligere storløper Øystein Sæther forteller. Holmenkollstafetten gir gode minner.

Som vanlig overnattet vi på toppidrettshotellet ved Sognsvann. Flott område, som nærmest tvinger deg ut å løpe. Det ble såklart et par runder nærmest umiddelbart etter ankomst. Herlig. Til kvelds ble det kyllingwok på Egon – Ullevoll. Nydelig det også. I frokostsalen satt også dame/herrelaget til Gular. Eksklusivt selskap. Fulgte spent med på Tor Jarles infomøte/peptalk. Som litt over snittet løpsinteressert går man med et konstant lite glis.

Vi ankom Bislett i god tid. Da var det bare å sette seg ned og nyte stemningen. Lene seg tilbake og beundre dette flotte anlegget. Kun avbrutt av et par foto-sesjoner. Humre litt av YT-oppvarminga. Passe på å opprettholde væske/næringsbalansen. Beskue hvordan YT bygger opp logoen sin av folk oppi tribunen.

Plutselig kom konkurransenervene. Det er da evnen til å tenke opphører, og hver liten detalj må gjennom hodet x antall ganger. Beslutninger som «når må jeg dra ut» og «siste næringsinntak» syntes som umulig vitenskap. Heldigvis var sekken pakket…

Gikk ut til etappen min i god tid. Det var bra, for jeg travet i vei i feil retning såklart. Ankom veksling nr 3, når jeg egentlig gikk mot etappe 13…

Kom fram til veksling 14. Parkerte sekken der, og startet så smått oppvarminga. Jogget gjennom etappen min. Den startet med ca 400m slakk nedover, deretter ca 400m slakk motbakke før den flatet ut et par hundre meter før veksling. Prøvde å bite meg merke i noen holdepunkt, men det var det liten vits i. Hodet fungerte ikke. Jogget tilbake til veksling 14. Møtte Ole som jeg skulle veksle med. Han fikk med seg starten, og sa at Helge gjorde en knallåpning. Lovet godt for fortsettelsen. Skiftet til konkurransesko/klær, og kjørte noen stigingsløp mot starten min. Som vanlig; utrolig kult å løpe med superlettskoa etter å ha varmet opp med mengdesko!

Så ankom teten i dameklassen. Vidar har fått godt forsprang. Første herreløper ankom ca 5 min etter. Tjalve i klar tet. Tiden fram til veksling er ufattelig spennende. Man vet INGENTING om hva som venter. Og det stemte denne gangen også. Jonas kom langt tidligere enn forventet. Oi, kjempebra! La ut i stor fart. Kjente syra presse på allerede på allerede i bunn av bakken. Løp alene. Krapp venstresving, og så var det motbakken da. I motvind. Formen var ikke 100%. Dette var ikke dagen da lysten til å gå langt nede i kjellern var til stede. Følte ikke den råe følelsen av å kunne fosse fram. Normalt liker jeg motbakker, men ikke denne gangen. Når ting fungerer så kan sånne bakker forseres med god teknikk. Denne gangen var det litt middelmådig. Lungene ville ikke mer. Sendte pinnen videre til Ole, og lå og kavet etter luft i noen minutter. Hostet som en storrøyker. Utladet. Ikke veldig fornøyd med egen innsats. Jogget ned til Bislett.

Møtte glisende R-T’ere. Da var det bare å senke skuldrene. 12.plass, bare 8 sek opp til Steinkjer på 9.plass. Kjempebra! Men det endte i spurtoppgjør med 10. og 11.plassen. Har jeg knepet 3 sek til på min etappe så har det kanskje blitt 10. Det viser hvor viktig hver enkelt etappe er.

Da er det bare å kjøre opp mengden igjen. Nå er det langløp som teller framover. Kanskje allerede til helga. Da er det 10km i Selbu…

Reportasje/bilder i Kondis:
http://www.kondis.no/deltakerrekord-da-tjalve-og-vidar-vant-holmenkollstafetten.5053543-127676.html

Resultater:
http://www.emit.biz/races/2012.05.12/Holmenkollstafetten/index.htm

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 6 kommentarer

Uke 18: lite km, men bra likevel

En uke litt utenom det vanlige. Konkurranse onsdag, flere timer friidrettsleik i helga. Testløp 500m. Oversikt:

  • Mandag: RLT 9km (Roøyan)
  • Tirsdag: fri
  • Onsdag: BDO-Mila (10km terrengløp)
  • Torsdag: RLT 11km (Roøyan), st.l.
  • Fredag: Testløp 500m
  • Lørdag: RLT 16,3km (Kjønsvika, halvhardt) + en del friidrettsaktiviteter
  • Søndag: fri

Totalt 58km. Beskjeden mengde, men en fin uke likevel.

BDO-mila omtalt i egen post. Gikk egentlig lett sett fra mitt ståsted, men er dårlig i terreng og hadde feil sko. Hadde mer å gå på. Hadde f.eks. godt overskudd til en god spurt.

Fredag kjørte jeg et privat testløp på 500m maks. Fins det noe verre enn 400m? Vel, det må være 500m. Går ut i tilnærmet 200m-fart. Egentlig er løpet kjørt etter 400m. Siste 100m nesten komisk. Da er det tunnelsyn, syra sitter godt fordelt på hele kroppen, helt ut til fingerspissene. Dette må oppleves. Går ikke an å forklare. Tid? Vet ikke. Det ble kluss med BEGGE klokkene til tidtakeren…

Lørdag deltok jeg på aktivitetslederkurs i friidrett. Mange friidrettsleiker med full innsats gir sliten kropp. Spesielt hofta fikk kjørt seg. Var skikkelig støl på søndag. Etter endt innsats ble det langtur med storfint selskap i Joakim Sødal og Ola Sakshaug. Da må man bare tåle at langturen går litt fortere enn vanlig 🙂 I dette selskapet føler jeg meg som en tungpust esel….

Til helga blir det Holmenkollstafetten. Gleder meg! Mest sannsynlig etappe 13.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

BDO-mila

Nok et terrengløp. Ca 10 km, fordelt på 6 runder a 1660m. Grus, gress og sti ved Festningen i Trondheim. Flott trase i nydelige omgivelser.

Denne gangen stilte et helt busslass fra Kyrksæterøra. Turen sponset av BDO avdeling Kyrksæterøra. Flott tiltak 🙂

Er dårlig på terrengløp. Tung kropp og dårlig balanse. Funker tålelig bra på jevnt og stabilt underlag, uten altfor store variasjoner, men denne løypa er svært variert. Hadde lite ambisjoner om plassering. Tok det som ei hard, god og skånsom treningsøkt.

Vanskelig skovalg igjen. Tok med meg Nike Lunarracer 2, Adidias adizero pro og Inov8 212. Turte ikke satse på adizero-skoa pga skaden under høyre tåball. Før start var det forholdsvis tørt, så jeg gikk for lunarracer. Akkurat det fikk jeg angre på underveis……

På dette løpet stilte skiessene Petter Northug og Eldar Rønning. Skulle bli interessant å se hva de står for nå så tidlig etter skisesongen.

Stilte til start. Det var et kjempestort og variert startfelt. Hvem som skulle bli seierherre var det vel ingen tvil om. Med Audun Nordtveit (bronsevinner fra nordisk mesterskap terrengløp i november) på startstrek så var det enkel gjetting. Ellers var det interessant å se om Ola Sakshaug kunne hamle opp med Eldar Rønning.

Min egen rolle i dette var å fullføre på en anstendig måte, og kose meg underveis. At jeg ikke er god i terrengløp betyr ikke at jeg ikke liker det. Traseen var skikkelig flott.

Så gikk starten da. Bredt felt skulle krympes til smalt felt. Ble en god flaskehals med køløping en stund, spesielt opp den bratte bakken mot festningen. Angret fort på at jeg ikke var mer aktiv ut fra start. Det kostet mye å avansere i feltet.

Fant fort ut at dette ikke var et løp for meg, om jeg skulle tenke på store prestasjoner. Mitt steg krever god friksjon i underlaget. Om frasparket forsvinner i intet, og jeg samtidig holder igjen pga lite tiltro til egen balanse, så går det tungt. Men jeg storkoste meg uansett.

La meg like bak Northug. Gikk egentlig greit å følge han. Lenge. Men han hadde som vanlig et ekstra gir mot slutten… På 4. runde, etter den bratte nedoverbakken fra festningen, var han plutselig godt over 50 meter foran, uten at jeg egentlig fikk med meg hva som skjedde. Etter det forsvant han fort. Jeg var vel rundt minuttet bak ved mål, uten at jeg vet det nøyaktig.

Det var veldig hyggelig å komme fra Kyrksæterøra på dette løpet. Speaker måtte nemlig uttale Kyrksæterøra MANGE ganger underveis. Selv om jeg løper for Rindals-Troll må jeg innrømme at smilet satt løst hver gang Kyrksæterøra ble nevnt. 15-åringen Joakim Sødal var nemlig med, i så stor grad at han var med på å prege løpet. Han gikk hardt ut fra start, og sto av løpet på en imponerende måte. Var oppe på 3.plass underveis. Rønning rykket fra, men Joakim kom sterkt tilbake mot slutten og var ikke langt bak Rønning i mål. 4.plass totalt. Synes følgende artikkel beskriver det på en fin måte:
http://sport.adressa.no/sport/article234899.ece

Det begynte å regne fra start, og fra halvveis var traseen blitt skikkelig sleip. Denne gangen ville Inov-skoa kommet til sin rett. Lunarracer er ikke terrengsko, og på vått gress (og noen gjørmepartier) ble dette håpløst for min del. Men jeg har vel ikke noe å klage over, Joakim løp med samme skoa… Med så mange deltakere ble det også mye hinderløping, men det var likt for alle.

Tid: 36.37. En del bedre enn nm terrengløp i tilsvarende løype i fjor høst. Tyder på at langdistanseformen er bra.

Bilder og resultat lagt ut på Strindheim Friidrett’s side:
http://www.strindheimfriidrett.no/?did=9080239

Publisert i Konkurranser, Treningsdagbok | 2 kommentarer

Uke 17: Anstendig mengde igjen. Testløp 1300m.

Begynner å komme opp i anstendig antall km igjen.

  • Mandag: RLT 11,7km (rundt Øra)
  • Tirsdag: 6x1000m mølla (stor fart, lengre pauser)
  • Onsdag: RLT 15,8km Skjærlivatnet
  • Torsdag: RLT Roøyan + 4 st.l.
  • Fredag: fri
  • Lørdag: Testløp Kollen, 1300m + oppvarming
  • Søndag: Langtur 21km (med innlagt HL 8km) Storoddan

Totalt 72km

Bra med tanke på mengdereduksjon i forbindelse med testløpet.

Kjenner ingenting til lår/hofteskaden lenger. Det betyr MYE! Imidlertid har jeg fortsatt vondt under høyre tåball. Må «bygge opp» under/bak tåball hver gang jeg skal løpe. Tør ikke løpe langt med konkurransesko. Kjipt!

1300m maksløp er innmari vondt! Det er vondt med 3000m også altså, men forskjellen er at etter 3000m går smerten over etter et halvt minutt, mens etter 1300m ligger man og kaver etter luft i flere minutter, og hoster resten av ettermiddagen…. Testløpet gikk dårlig i forhold til fjoråret. 5 sek svakere. Litt skuffet, men egentlig tror jeg det gjenspeiler forskjellen i treninga. I fjor løp jeg langt mer kortintervaller. Hadde ei fast kortintervalløkt i uka. I år har det vært mye større mengde på intervallene. I fjor hadde jeg flere syreøkter før testløpet. I år hadde jeg ei, og det var 4 dager før løpet. I fjor klarte jeg å ta ut ALT på testløpet. I år kunne jeg fortsatt et par hundre meter til, men kunne ikke løpt fortere. Kroppen fikk vel et lite «syresjokk». Tror det må trenes på dette for å klare å håndtere større smerte. Forhåpentligvis skal treninga jeg har gjort i år gjøre meg mer utholden. Det er i hvert fall målet.

Neste løp blir på onsdag. Da skal jeg løpe BDO-mila. 10km terrengløp i Trondheim. Her er målet såklart å slå Northug og Rønning… (haha) God trening blir det i hvert fall, om ikke annet.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar

Uke 16: på vei opp igjen..

Hofte/lår-skaden begynner å løsne, så nå går det fint å løpe igjen. Tør ikke kjøre de helt store mengdene enda, men formen er absolutt på vei opp. Avsluttet uka med årets første konkurranse.

  • Mandag: 5km jogg + 30 min sykkel (restitusjon etter langtur)
  • Tirsdag: 5x2min hoppetau + 15 min styrke mage/rygg (ikke tid til å løpe)
  • Onsdag: 14x400m (20 sek pause) + 8x300m (30sek pause) på mølla
  • Torsdag: RLT 10,5km (Spjøtvollan)
  • Fredag: RLT 15,9km (Skjærlivatnet)
  • Lørdag: fri
  • Søndag: KM terrengløp, 3,2km + 6km opp-/nedjogg+drill+st.l.

Totalt 54km løping + litt styrke og sykkel.

Skadesituasjonen er altså MYE bedre. Ikke noe problem å kjøre kvalitet. Kroppen føles lett. Eneste problem er vondt under tåball på høyre fot. Det gjør at jeg ikke tør løpe særlig langt med konkurransesko. Går fint med mengdesko.

Veldig greit å bli ferdig med årets første konkurranse. Man må ha en slik gjennomføring for å klare å yte maks på senere løp. Ble egentlig positivt overrasket over formen. Gikk mye lettere enn tenkt. Dette kan bli veldig bra etter hvert. Vi får se.

Publisert i Treningsdagbok | Legg igjen en kommentar