Ja, faktisk er det herlig å være ferdig med løpesesongen 2015! Og det å være med på løpefesten Trondheim Maraton er en perfekt avslutning.
Hadde 2 konkrete mål for løpet:
1. tid under 2.40, noe som betyr fart per km på ca 3.47 min/km
2. NM-medalje
Tidsmålet er veldig hårete, og et mål som har ligget i bakhodet så lenge jeg har drevet med løping. 2.3x vil være helt magisk. Men da må ALT klaffe. En medalje i min klasse 40-44år er mer innafor. Likevel, det skal løpes først, og man skal ikke bomme mye før man er ute og kjører på denne distansen.
På maratondistansen så står mye står på spill, for om man bommer her så er det ikke bare å vente et par uker og prøve igjen, etter maraton så tar det mange uker for å bygge seg opp til vanlig treningsnivå igjen. Man starter nesten på scratch. Det blir ikke aktuelt nå.
Gode forhold for løping: 10-12 grader og overskyet, med litt lett yr innimellom, men det var litt vind, spesielt langs Nidelva.
En selfie før start er på sin plass 🙂
Først litt om løpets gang. Her sto jeg på startstrek med et par av Midt-Norges råeste langdistanseløpere, samt en rekke gode tilsreisende. Da ble jeg litt tatt på senga av en litt bedagelig start.
Jepp, jeg leder NM maraton! 😛
Første 4 km, ca opp til trikkestallen, gikk med snittfart over 3.50. Tenkte at jeg kunne ikke tape mer tid i forhold til målet, så jeg rykket fram i tet og økte farten. Uten at det var særlig tilsiktet så tok jeg inn all tapt tid på neste km. Da våknet også tetfeltet, og plutselig falt jeg mellom 2 stoler, og jeg ble løpende helt alene resten av løpet. De jeg på forhånd har tenkt å følge løp litt for fort til at jeg turte å følge. De bak var allerede ristet av.
Dette er jo en av ulempene med å delta på relativt små maratonløp. Det blir for stor avstand i toppen. Men jeg prøvde å følge 3.47-planen likevel.
Passering 10,5 gikk omtrent på målfarten. Etter neste runde har jeg mistet et halvminutt ved passering halvmaraton, men det var likevel innafor. På 3.runden merket jeg kjøret for alvor. Greit nok at jeg mistet tid opp mot trikkestallen, men jeg klarte ikke utligne dette på vei ned igjen, og på vei opp mot sykehusbrua måtte jeg streve med å komme ned mot 3.50 min/km. Da gav jeg opp 2.40-drømmen. Men jeg prøvde å opprettholde ok fart likevel, og gjøre det beste ut av det. Passering 3 runder (ca 31,5km) gikk ca 1,5 min bak målet.
Passering etter 3 runder. Vinker tappert til fotografen.
Men da har halvmaraton-feltet allerede startet. Dermed ble veldig mye sikk-sakkløping resten av løpet, med mye bruk av yttersvinger for å passere løpere. Ofte ble det nesten bråstopp. Ikke akkurat gunstig når man er innmari sliten fra før. Gps’en på klokka viste totaldistanse på 42,6km, altså flere hundre meter lenger enn maratondistansen, og halvmaratonen må ta en del av skylden for det. Dette er en svakhet med Trondheim maraton; det blir så stor forskjell på de som passerer før og etter halvmaratonstart.
Underveis var det mye liv og røre rundt løypa. Heiarop overalt. Det betyr mye.
Siste kilometer før mål..
Prøvde så godt jeg kunne å holde km-tidene under 4 min, men måtte opp på 4.10-15-fart siste kilometrene. Kom i mål på 2.46.18. Isolert sett ei god tid, men altså flere minutter saktere enn målet.
Ble godt mottatt av Tormod, Håvard og Gaute etter målgang. Veldig greit å ha kjentfolk til stede. Kan si man sliter litt med litt av hvert etter et sånt løp.
Jeg må ha sett rimelig hjelpesløs ut der jeg gikk, for jeg ble ført bort til en stand med fysioterapauter som tilbud massasje av sure legger. Jeg lot meg ikke be 2 ganger…
Massasje av sure legger 🙂
Geir gjorde også et meget godt løp. Sub3t glapp på sisterunden, men 3.04 er respektabelt. Godt fornøyde hemnværinger i Trondheim!
Glade maratonløpere, med glinsende deltakermedaljer
Drømmetiden er fortsatt en fjern drøm, men uansett, jeg fikk med meg sølvmedalje i NM, veteranklasse 40-44år. Stas. Den henger høyt! 7.plass totalt er heller ikke så verst.
Sølvmedalje i NM. Stas!
På forhånd tenker man mye på alt som kan gå galt. Magetrøbbel, blødende gnagsår, hold, kramper, vondter og den berømte veggen er vanlige problemstillinger. Heldigvis unngikk jeg det meste, og løpet foregikk forholdsvis smertefritt, bortsett fra at man blir innmari sliten selvsagt.
Maraton er nok en helt annen idrett enn det jeg har drevet med tidligere. Hva man klarer på 10km gateløp har liten betydning mot det å prestere på maraton. Man må trene annerledes, og ha fokus på dette i lang tid. Det holder ikke med et par måneders skippertak, om man ikke har dette i kroppen fra før. Man kan løpe fort på mila med maratontrening, men man faller fort gjennom på maraton uten maratonspesifikk trening. Og man må sikkert ha noen langløp i beina før man er vant til dette. Et visst talent for langløp er sikkert også greit å ha.
Resultater finnes på følgende side:
http://www.eqtiming.no/Result/?eventUID=15630
Traff mange gode løpevenner etter løpet. Da sitter praten løst. En minnerik dag! 🙂
Sodalo's Blog 