Holmenkollstafetten 2013

Så var det Holmenkollstafetten igjen da. Etter et (som vanlig) knalltøft kvalifiseringsløp (Testløp Kollen) i slutten av april fikk jeg nok en gang billett til 1.laget til Rindal IL. Denne gangen med knappest mulig margin.

Må vel innrømme at mellomdistanse ikke er min sterkeste side. Jeg liker langvarig seigpining. Å tøye smerteterskelen så innmari som man gjør på f.eks. 1300m er fæle greier. Tidligere års deltakelser har vist at jeg sliter med å disponere riktig, og å gå så langt nedi kjelleren som er nødvendig. Jeg var lenge i tvil om jeg i hele tatt skulle prøve. Men jeg hadde i bakhodet at dette var en spesiell anledning. Dette var klubbens 30. deltakelse i denne stafetten. Jeg visste at det ville bli knallhard kamp om plassene på laget. Det tente meg.

I år var jeg SOLEKLART eldst på laget, med mine 39 år. Et godt tegn på at dette ikke er noe for tilårskomne gubber. Årets snittalder på laget var 25 år. Sikkert på tide å hive inn årene snart. Mellomdistanse er for sultne ungdommer.

Når det er sagt så synes jeg rammene rundt Rindals deltakelse i Holmenkollstafetten er innmari kult. Hele pakka egentlig. Fra vi møtes på Berkåk, skravler oss nedover Østerdalen i minibuss, med fast snopstopp og fast middag underveis. Fast sosial joggetur rundt Sognsvann. Middag på Egon Ullevoll, med reserverte bord og forhåndsbestilt deilig mat. Sosiale ventepauser når Øystein er seint ute. Overnatting på Toppidrettshotellet. Peptalk av Tor Jarle. Alt planlagt til minste detalj, på minuttet. Osv osv. Selv en typisk seigpiner som meg har sansen for dette. Joda, jeg hadde lyst til å bli med på Oslo-tur i år også.

Etter en lang frokost, peptalk, festing av startnr på singlet, pakking av løpsekken osv. var vi klar for avreise til Bislett. I rute!

HKS2013 (1)

Og mens vi venter gjør vi litt ymse teknikktrening. Her med Helge.

HKS2013 (2)

Helge LIKER å grave i kjelleren, og er også veldig god til det, og har fått den ærefulle 1.etappen (som han forøvrig løp SINNSYKT fort!).

Ankomst Bislett. Ned ei trapp og inn en port.

HKS2013 (3)

Når RIL er på tur så gjør vi ikke endringer i ting som fungerer. Jobzone-svingen duger i massevis, år etter år. Her er Basecamp Bislett etablert.

HKS2013 (4)

HKS-turen er forbundet med mange tradisjoner. Inne på Bislett måtte vi såklart gjennom den årlige fotosession. En fin gjeng. Bilde tatt av Tor Jarle, og stjelt fra nettsiden til Rindal.

Lagbilde 2013

Lagbilde 2013

Jeg liker motbakker, og er ganske god til det, og har i år fått tildelt etappe nr 6: Lille Besserud. Den ligger litt for langt unna Bislett til å gå, så da ble det busstransport, sammen med Andreas, Pål, Ole og Thomas (som hadde påfølgende etapper). Gikk av ved veksling 7 sammen med Andreas, så kunne jeg gå nedover etappen min.

At HKS er en stor greie er det ingen tvil om. Kjendiser overalt. Etappe 7 er ingen pingleetappe, og her gikk jeg av bussen sammen med Karoline Grøvdal. På vei nedover etappen min så jeg mr. «Is I Rubben», Oddbjørn Hjelmeset. Han skulle løpe 4 etapper for «Aktiv mot kreft»!

Jeg vurderte etappen nøye. Fant fort ut at man ikke kunne være stokk stiv når man nærmet seg toppen. Med ca 400 relativt flate meter inn mot veksling så måtte det løpes fort også her. En del av bakken var brattere enn jeg trodde. Ellers grei skuring. Kort nedoverbakke ut fra veksling. Bildet nedenfor er tatt like bak starten av etappen min.

HKS2013 (5)

OK, en drøy time igjen til start. Tid for de vanlige rutinene. Oppvarming, klesskifte, stigningsløp osv. Supporter/bussjåfør Øystein kom innom. Han skulle få med seg starten min før han skulle videre for å se Pål ned fra Besserud.

Kroppen føltes veldig lett. Følelsen var topp. Hadde troa på godt løp. Sa til meg selv mange ganger; «dette kan du!». Men Achilles verket som vanlig. Knallhard motbakkeetappe er ingen medisin i så måte.

Like før start fikk jeg et hyggelig gjensyn med Dadafo. Han skulle løpe etappen for SK Vidar. Lite tid til prat, men vi avtalte sosial nedjogg mot bislett. Visste meget vel, at OM det skulle bli aktuelt med samtidig veksling, så skulle jeg slettes ikke prøve å følge den karen…. Dadafo er en meget lettbeint type!

Siste lette stigningsløp unnagjort, de fleste kvinneløperne passert, snart vår tur. En meget tent gjeng ventet spent på startstrek. INGEN vet hvordan lagene ligger an. Her må man være forberedt på det meste. Hvem kom først? Denne gangen var det Ull/Kisa. De hadde en ganske klar ledelse her. Gular, Tjalve, et svensk lag, Vidar osv. Etter hvert kom Rindal, ved Gjermund. Han løp som vanlig en knallgod etappe.

Vekslingen gikk fint. Skjøt fart (i hvert fall i mitt syn) nedover den korte bakken. Ble passert av 3-4 lag på de første 150 meterne! Men når motbakken startet så kom trekkspilleffekten. Farten ble mer bedagelig. Hørte Øystein rope. Jeg fulgte de andre løperne opp bakkene. Jeg husket ingenting av de tankene jeg har gjort på forhånd om traseen. Hodet var satt på «auto». Følelsene utkoblet. Passet på at jeg ikke skulle bli for stiv før toppen. Brattbakken føltes UFATTELIG bratt. Slow motion. Men de andre trampet med seige steg de også. Høyrehanda som holdt pinnen var full av syre, så jeg byttet hand. Toppen nådd. Opp med farta. Yess, føttene fungerte. Disponeringa var riktig. Høy fart inn mot veksling. Her sto Andreas klar.

Vekslinga var nær ved å bli en minnerik detalj, med negativt fortegn. Hodet var utkoblet, og jeg løp beint mot Andreas. Jeg husker ikke hva som skjedde, men det var vel helt ok at TV2 kun fulgte med teten… Andreas uttalte etterpå at han «måtte ta i mot pinnen med begge hendene». Ikke akkurat en veksling «etter boka». Men det gikk heldigvis bra, og jeg kunne puste lettet ut. Og puste, det gjorde jeg hardt i flere minutter, med slørete blikk og kraftig hoste innimellom. Joda, kjente igjen følelsen. Mellomdistansefølelsen.

Mange minutter senere kom jeg på at jeg skulle møte Dadafo. Han var mer uberørt, og hadde fått en god del lengre pause enn meg… Vi jogget ned mot Bislett, sammen med hun som løp samme etappe på damelaget til Vidar. Vonde fysiske følelser ble fort fordøyd.

HKS2013 (6)

På Bislett ble jeg møtt av en smilende Tor Jarle. Ingen tvil om at resultatet var positivt. RIL kom inn som nr 11, kun 2 sekunder bak Steinkjer, og nr 9 av de norske lagene. Veldig bra! Hele laget har gjort en kjempejobb.

Selv om jeg ikke løp like fort som Dadafo, så var jeg meget fornøyd med egen innsats. 4.11 var mange sekunder foran egen målsetting. Et godt tegn på meget god form. Dette var helt klart en etappe som passet meg utmerket. Lavere fart, mer slit. Det kan jeg like.

>> reportasje på nettsiden til Rindal IL, med linker til resultater

Mellomdistansehosten fortsatte helt hjem til Kyrksæterøra, men med god (og DIGER!) middag og snopstopp underveis, og meget godt resultat, så var humøret på topp.

Takker nok en gang RINDAL IL for godt selskap!

Neste hovedmål:

  • kvalifisering St.Olavsloppet: Trollheimsløpet 8.juni
  • sub 16 på Trønder-Østløpet (5km)
  • vinne St.Olavsloppet med Rindal IL

…. og så blir det BDO-mila, Tyskstien opp osv. innimellom.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Konkurranser. Bokmerk permalenken.

2 svar til Holmenkollstafetten 2013

  1. Guro Eriksen sier:

    Hmm, jeg har aldri liksom tenkt over hvor «stort» Holmenkoll-stafetten egentlig er. Jeg har alltid tenkt på det som «bare en liten stafett». Men jeg ser jo nå, at det faktisk er en relativt stor greie for mange mennesker… Gratulerer med vel gjennomført etappe! 🙂

  2. Ole sier:

    Takker for det! 🙂
    Jo, HKS er en stor greie. ca 35000 deltakere i år! Morsomt å være en del av. Anbefales å prøve.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s