Oslo (halv)maraton 2012

Vel heime etter årets store finale: Oslo Halvmaraton. En flott opplevelse man bare MÅ få med seg som løper.

Burde vært HELmaraton, men skader har hindret forberedelsene, så da måtte jeg bare bite i det sure eplet og kutte distansen med et par mil. Vil ikke risikere flere måneders løpeavbrudd pga et dårlig forsøk på maraton….

Har i lengre tid vært plaget med vond achilles. I tillegg ett eller annet oppi låret. Treninga har blitt meget redusert av den grunn, og har egentlig grua meg en stund til dette løpet. Kjipt å starte i et langløp når man har vondt og er dårlig forberedt! Men reisen ble bestilt for lenge sia så det var ingen vei utenom. Når det er sagt så er det utrolig spennende å prøve denne distansen igjen. Forrige forsøk (i 2010) ble delvis ødelagt av vond fot og hold.

Ankom Oslo fredag kveld. Valgte Rica Hotel Travel. Passe avstand til startområdet. Helt ok rom, men en liten detalj var litt morsom. Finn en feil på bildet nedenfor:

Sjekk firkanten ovenfor tv’en. Gjett 5 ganger hva det er forno. Du tipper det ALDRI. Det er faktisk et vindu inn til dusjen!!

Troppet opp tidlig på Rådhusplassen for å hente startnr. Med 18000 påmeldte så er det et godt poeng å unngå kø og stress…

Stille før stormen

Flere hemnværinger skulle også løpe i dag. Heriblant 15-åringen Joakim Sødal, som skulle løpe «10 for Grete».

Joakim til venstre i bildet, her sammen med Kondis-reporter Bjørn Johannessen

Var veldig spent på hva han kunne prestere her. Kunne sub33 være realistisk? Eller ny aldersrekord på 10km gateløp?

Joakim i full fart inn mot mål (og ny aldersrekord for 15-åringer på 10km gateløp!)

Jo da. Han fikk i pose og sekk med et utrolig sterkt løp på 32.24. Grusing av aldersrekorden.

Stolt Joakim sammen med like stolt storesøster og lillebror.

Før jeg travet opp til hotellet tok speaker en liten oppsummering av 10eren. Her må jeg sitere litt. Gramstads vinnertid var såklart en meget sterk tid på solo gateløp. «Og så var det denne Sødal da. Han har jeg hørt om. Han kommer til å bli skikkelig god!» Osv. Morsomt å være hemnværing i hovedstaden!!:-D

Like etter 10eren startet selve Oslo Maraton.

Fint selskap ut fra start på maraton. Meget sterkt felt på årets maraton-nm.

Epler faller ofte ikke veldig langt fra stammen… Her er Joakims far, John Arild, på god vei til ny maratonpers på gode 3.10.

Da var det tid for klargjøring til konkurranse….. Mange ting må gjøres foran såpass langt løp. Gumlet noen boller og sjokolade underveis…

Klokka skal lades. Gps’en som er innbygd i klokka gir god informasjon underveis, men den suger strøm….

Startnr må festes til singleten. Legg forresten merke til at navnet står skrevet på nummeret. En fin detalj, som medførte mange «Heia Ole» på vei opp/ned Carl Johan….

Utsatte kroppsdeler skal tapes/smøres…. Meget sentralt punkt, og glemte områder kan gi full krise, i hvert fall på HELmaraton!!

Et forsøk på å bedøve min såre achilles: betennelsesdempende salve

Jeg har tverrplattfot, og bruker tape + en liten papirklump under/bak tåball for å avlaste tåball litt. Dette istedet for innleggssåler. Funker fint.

Det blir seende ca sånn ut…

Skovalget ble gjort for lenge siden. Adidas Adizero Adios2 er et trygt valg. Faktisk er verdensrekorden på maraton satt med denne skomodellen. Godt nok for han, godt nok for meg. Skulle gjerne løpt med enda lettere sko, men tør ikke pga achilles.

Etter en kort blund og et par boller var alt klart:

Thumbs up!

Min kjære samboer ble med ned til starten. Hun tok seg av admin av klær. Veldig kjekt. En ting mindre å tenke på.

Eimen av tigerbalsam stakk litt i nesen i startområdet. Kanskje var det ikke akkurat tigerbalsam, men et stoff vi fikk utdelt når vi gikk gjennom Running Expo. Tydelig at mange har tenkt «måtte prøves», og det gjaldt forsåvidt meg også… Om det gir annet enn placebo-effekt vites ikke, men det KAN jo virke.

Klart til start. Møtte mange kjente fjes på startstrek. I tillegg til de mange R-T-erne var også Andreas der. Rene Trønder-bataljonen!

Tidsplan? Vel jeg røsket med meg armbånd med plan for 1.15, men bestemte med fort for å legge det igjen. Det skulle løpes på kroppens signaler. Første del skulle gå lett! Ville være godt fornøyd med 1.17. Noe bedre ville være rein bonus.

Lot klokka vise kun den totale snittfarten, fordi jeg ikke ville bli forstyrret av svingningene per km.

Åpnet rolig og balansert. I hvert fall føltes det sånn. Achilles brant fælt i starten, og vurderte seriøst bryt etter 2km, men det ga seg litt, og hælen fungerte nogenlunde ok resten av løpet.

Lå noen meter bak Terje ei god stund. Tilsynelatende behagelig tempo. Men halvmaraton er noe helt annet enn 10km. Kanskje gikk det fort nok. Lot gruppa slippe, og løp alene en liten stund. Løpere tok meg igjen, jeg hengte en stund, og de stakk. Halvveis ble jeg tatt igjen av Christina B. Holth. Hun løp som vanlig meget kontrollert, og hadde en flott utvikling i løpet med god negativ splitt (i hvert fall har hun slått meg med godt over minuttet siste halvdel…).

Tenkte fra start at jeg skulle drikke litt sportsdrikke på hver stasjon. Men det ble med tanken. Innholdet i første beger havnet «all over the face», bortsett fra i munnen. Kjente knapt smaken av sportsdrikke. Fant ut at det var dødfødt. Dette KAN jeg rett og slett ikke. Drikke av beger under fart krever øvelse…. Heldigvis var været skånsomt mot dårlige drikkere.

Løypa gikk litt sånn i kriker og kroker, og overalt traff vi igjen andre løpere, enten de var på vei tilbake, eller vi var på vei tilbake. Fikk mange ganger et godt bilde på hvor SINNSYKT mange som var ute og løp! Skikkelig moro. Underveis var det også en rekke heiarop fra kjentfolk, som vekte meg litt fra «løpetransen» man går inn i ved konkurranser. Dundrende musikk var satt opp ved ulike punkt. Heiende tilskuere overalt. Skikkelig moro.

Etter halvveis lå den totale snittfarten på ca 3.36 min/km, som var langt over ambisjonen. Utrolig nok føltes kroppen helt ok! Men halvmaraton er noe annet enn 10km. Snittiden gikk snikende oppover, nesten uten at jeg merket det engang. Følelsen var «sliten/utmattet». Ble aldri stiv. Tok meg sammen mange ganger, men trenden var at farten gikk ned.

Så at Andreas var ganske nær meg mot slutten. Det ga faktisk litt motivasjon, og gjorde at siste 3 km gikk markert raskere igjen. Motet steg etter hvert som kilometerskiltene nærmet seg 21. Siste km ble kjørt nesten som langspurt. Så det store målskiltet i det fjerne. Yess! Mål. Tid: 1.16.36. Andreas noen sek bak. Jeg var fornøyd, og han var fornøyd, og vi takket hverandre for løpet. Ekte idrettsglede.

Løpet holdt til en 7.plass i klassen 35-39 år, og nr 34 totalt.

Jeg gikk lenge og gliste iblant den enorme folkemengden etter målgang. Denne opplevelsen vil sitte i lenge! En morsom detalj var at speaker spurte tilfeldige løpere hvor på kroppen de hadde mest vondt. Standard svar var legger og lår. Fint var det at de ikke spurte meg. Jeg hadde nemlig meget sviende gnagsår i lysken… 😀

Brukbare forhold for løping, med ca 8-10 grader og lett regn, men av en eller annen grunn føltes asfalten litt glatt. Snedig, for skoa er nesten helt nye, og sitter vanligvis som støpt på asfalt, selv om den er litt fuktig. Ved et punkt, der vi skulle snu 180 grader midt på veien, føltes det nesten polert. En som løp ved siden av meg fikk et ublidt møte med asfalten der. Tørt vær ville gitt litt mer friksjon. I tillegg var det betydelig vind. Nå var vi rimelig heldige med vindretningen, med medvind i viktige partier, men likevel taper vi mer på partier med motvind enn det vi tjener på medvind. Til tider hadde jeg ly bak andre løpere, men jeg hadde også mange km hvor jeg løp alene. Helt optimale forhold ville gitt bedre tider, helt klart. Men jeg opplevde ikke forholdene som dårlige heller.

Etterpå ble det såklart en del av disse:

Kreativ «restitusjonsdrikk». Gir stål i kropp og sinn, men hodepine ventes den som blir overmodig…

Og på dagen derpå må man jo være litt turist:

Operaen såklart!

Vi passerte vel operaen et par ganger underveis i løpet, men jeg kan faktisk ikke huske det… Utrolig hvor mye vi stenger ute når vi løper konkurranser! Men det er vel kroppens måte å takle smerter på..

Komplette resultater ligger ute på nettsiden til løpet:
http://www.oslomaraton.no/

Stor reportasje i Kondis:
http://www.kondis.no/oslo-maraton-loepsfest-i-8-grader-lett-regn-og-litt-vind.5094007-127676.html

Omtale på nettsiden til Rindals-Troll:
http://www.rindals-troll.no/oslo-maraton-mange-gode-klasseplasseringer.5094095-155653.html

Mer kommer etter hvert….

Dette innlegget ble publisert i Konkurranser. Bokmerk permalenken.

9 svar til Oslo (halv)maraton 2012

  1. Gunn Berlotte sier:

    Gratulere med med vel gjennomført og et flott resultat 🙂

  2. Ole sier:

    Takker for det! 🙂
    Regner du blir å se i Oslos gater neste år?? 😉

  3. Espen sier:

    wow! Kul racerapport! Skal tenke på dine akilles når mine svir i berlin etter 2km. Det går som regel over disse smertene underveis. GRATTIS med PB og MILKSHAKE

  4. Ole sier:

    Takker! Når det gjelder achilles så går det som du sier over etter 2-3 km. Følte litt redusert funksjon fram til 10-12 km, etter det kjente jeg ingenting. Men da var sikkert hodet også bedøvd….

    En fysio sa til meg for ei uke sia, at det skal MYE til for at achilles ryker. Man kan føle irritasjoner og smerter, men achilles er sena i kroppen som er bygd for å tåle mest belastning. Den er råsterk. Når det er sagt så er det sikkert ikke sunt for sena å løpe maraton da…. 😉

    Har hørt at sjokomelk er bra for restitusjonen….. Denne virker til og med som smertestillende. Var forresten morsomt å studere ganglaget til folk på byen lørdag kveld! Var mye humoristisk gåing å se, spesielt ned trapper!

  5. Geir Magne sier:

    Gratulerer med supert løp Ole 🙂 Du imponerer utrolig masse!!! Ble ikke maraton på meg i år, pga skade.. MR venter i oktober, mulig en idrettstype brokk eller noe.. kjedelig men men. Satser på å få komme meg til Oslo og enten halv eller helmaraton igjen neste år 🙂 Synes dette er et utrolig flott arrangement med masse tilskuere og løpere.

  6. Ole sier:

    Hei GM! Da får du satse på comeback neste år ja:-) men det er mye moro før den tid da.

    Håper på helmaraton neste år. Får prøve å lære litt av årets feil og unngå skader når formen nærmer seg. Det er en del av gamet det også…

  7. Ole sier:

    Sjokomelka som er omtalt over heter forresten mudslide. Tenkte mugshot men det var visst noe helt annet. Melka smakte godt etter noen rødvin… Kjøpes på Fridays.

  8. Bjørn F. sier:

    Gratulera med strålande løp, og ein fin reportasje på bloggen 🙂 Synd eg ikkje fekk helst på deg, men det var ikkje så lett å få auga på «kjentfolk» i folkehavet.

  9. Ole sier:

    takker for det! 🙂
    Og gratulerer selv, med nok en god maraton. Du subbet 3, lett som bare det!
    Mye folk ja. Får se om det blir en tur neste år også, og da håper jeg også på maratondistansen…

Legg igjen en kommentar