Holmenkollstafetten 2012

Noen sier «hva?? reise halve landet for å løpe 1000meter??». Da svarer jeg, bare prøv! Holmenkollstafetten er noe man bare MÅ få med seg som løper. Sånn rent bort fra de smertefulle 1060 meterne som jeg skulle løpe så er dette noe av det morsomste man kan være med på…

Det å være med på Holmenkollstafetten for Rindals-Troll er en stor opplevelse. Opplegget og stemningen rundt er bygd opp gjennom 29 år. Og det vises på deltakelsen. Mens mange andre lag må «mase» med seg løpere, må alle aktuelle R-T-løpere gjennom kvalifisering for å vise seg verdig til laget. Opptil flere runder om noe er uklart. Laget fordeles på etapper ut i fra løpernes styrker.

Man merker at laget har lang tradisjon rundt stafetten. Ringrevene forteller nøyaktig hvordan etappene skal «løses», med STOR entusiasme. Nærmest ned til stegnivå. «korte ned steglengden opp den kneika, få opp farten over bakketoppen, slipp løs nedover den bakken, tråkke der og der …». Spesielt morsomt når tidligere storløper Øystein Sæther forteller. Holmenkollstafetten gir gode minner.

Som vanlig overnattet vi på toppidrettshotellet ved Sognsvann. Flott område, som nærmest tvinger deg ut å løpe. Det ble såklart et par runder nærmest umiddelbart etter ankomst. Herlig. Til kvelds ble det kyllingwok på Egon – Ullevoll. Nydelig det også. I frokostsalen satt også dame/herrelaget til Gular. Eksklusivt selskap. Fulgte spent med på Tor Jarles infomøte/peptalk. Som litt over snittet løpsinteressert går man med et konstant lite glis.

Vi ankom Bislett i god tid. Da var det bare å sette seg ned og nyte stemningen. Lene seg tilbake og beundre dette flotte anlegget. Kun avbrutt av et par foto-sesjoner. Humre litt av YT-oppvarminga. Passe på å opprettholde væske/næringsbalansen. Beskue hvordan YT bygger opp logoen sin av folk oppi tribunen.

Plutselig kom konkurransenervene. Det er da evnen til å tenke opphører, og hver liten detalj må gjennom hodet x antall ganger. Beslutninger som «når må jeg dra ut» og «siste næringsinntak» syntes som umulig vitenskap. Heldigvis var sekken pakket…

Gikk ut til etappen min i god tid. Det var bra, for jeg travet i vei i feil retning såklart. Ankom veksling nr 3, når jeg egentlig gikk mot etappe 13…

Kom fram til veksling 14. Parkerte sekken der, og startet så smått oppvarminga. Jogget gjennom etappen min. Den startet med ca 400m slakk nedover, deretter ca 400m slakk motbakke før den flatet ut et par hundre meter før veksling. Prøvde å bite meg merke i noen holdepunkt, men det var det liten vits i. Hodet fungerte ikke. Jogget tilbake til veksling 14. Møtte Ole som jeg skulle veksle med. Han fikk med seg starten, og sa at Helge gjorde en knallåpning. Lovet godt for fortsettelsen. Skiftet til konkurransesko/klær, og kjørte noen stigingsløp mot starten min. Som vanlig; utrolig kult å løpe med superlettskoa etter å ha varmet opp med mengdesko!

Så ankom teten i dameklassen. Vidar har fått godt forsprang. Første herreløper ankom ca 5 min etter. Tjalve i klar tet. Tiden fram til veksling er ufattelig spennende. Man vet INGENTING om hva som venter. Og det stemte denne gangen også. Jonas kom langt tidligere enn forventet. Oi, kjempebra! La ut i stor fart. Kjente syra presse på allerede på allerede i bunn av bakken. Løp alene. Krapp venstresving, og så var det motbakken da. I motvind. Formen var ikke 100%. Dette var ikke dagen da lysten til å gå langt nede i kjellern var til stede. Følte ikke den råe følelsen av å kunne fosse fram. Normalt liker jeg motbakker, men ikke denne gangen. Når ting fungerer så kan sånne bakker forseres med god teknikk. Denne gangen var det litt middelmådig. Lungene ville ikke mer. Sendte pinnen videre til Ole, og lå og kavet etter luft i noen minutter. Hostet som en storrøyker. Utladet. Ikke veldig fornøyd med egen innsats. Jogget ned til Bislett.

Møtte glisende R-T’ere. Da var det bare å senke skuldrene. 12.plass, bare 8 sek opp til Steinkjer på 9.plass. Kjempebra! Men det endte i spurtoppgjør med 10. og 11.plassen. Har jeg knepet 3 sek til på min etappe så har det kanskje blitt 10. Det viser hvor viktig hver enkelt etappe er.

Da er det bare å kjøre opp mengden igjen. Nå er det langløp som teller framover. Kanskje allerede til helga. Da er det 10km i Selbu…

Reportasje/bilder i Kondis:
http://www.kondis.no/deltakerrekord-da-tjalve-og-vidar-vant-holmenkollstafetten.5053543-127676.html

Resultater:
http://www.emit.biz/races/2012.05.12/Holmenkollstafetten/index.htm

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Konkurranser, Treningsdagbok. Bokmerk permalenken.

6 svar til Holmenkollstafetten 2012

  1. Jørn sier:

    Gratulerer

    Hva er målsetningen i Selbu?

  2. Ole sier:

    Takker! 🙂
    Mål Selbu:
    1. få lov til å dra dit….
    2. subbing av 34. Må jo prøve i hvert fall 🙂

  3. Ole sier:

    Skal du dit Jørn?

  4. Espen sier:

    wow! Grattis med bra løp! Fikk litt lyst å løpe HKS etter å ha lest dette – men er så skummelt å løpe på et lag hvor din innsats har noe å si for alle .. hehe!

  5. Ole sier:

    Hehe, nå er det mange måter å løpe Holmenkollstafetten på da…. Vil tro det er MANGE lag som «Komfortsona IL». Da er det vel ikke så farlig?

    På St.Olavsloppet i fjor var det et lag som var utkledd som konger, med krone, kappe og scepter. På hver veksling hadde de en høytidlig seremoni med kroning. Kun moro. Det beste var at en del av de var gode løpere også. Bl.a. Ida Bladh-Johansson. Trenger ikke være så alvorlig.

    Men selv synes jeg det er litt stas når det er blodig alvor også. Utrolig spennende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s